Pensjonssparing

De største pensjonsfellene - etter alder

Når bør du starte sparingen, og hva kan gjøre pensjonen betydelig mindre enn den burde være? Vi gir deg svar.

MINSTEPENSJONIST: Henning Kvitnes forteller at veldig mange i hans bransje har mistet jobben. Video: Anders Grønneberg / Dagbladet Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

Mange synes det er vanskelig å forholde seg til pensjon, spesielt hvis de er unge og pensjonsalderen virker som en fjern framtid.

Andre, som er eldre og faktisk nærmer seg livets siste arbeidsdag, blir kanskje urolige for om de har spart nok og riktig, samt hva som skjer når pensjonsutbetalingene starter.

For å gi deg bedre oversikt, har vi samlet opp noen pensjonsråd, slik at du forhåpentligvis unngår å gå i pensjonsfellene. Du kan med fordel bruke litt tid i de rolige sommermånedene til å få bedre oversikt over din pensjon.

Lurt å starte tidlig, men...

Desto tidligere du starter pensjonssparingen, jo mer «gratis» blir rentesrente-effekten, skriver siviløkonom Hallgeir Kvadsheim på Pengeverkstedet.no.

Setter du av tusen kroner hver måned fra du er 25 til 35 år, og bare lar disse pengene stå på konto, blir du en rikere 65-åring enn om du setter av samme månedsbeløp fra du er 35 år til 65 år.

Hva er rentesrente?

Hvert år legges avkastningen/renta til det opprinnelige sparebeløpet, men i tillegg til denne renta får du også rente på rentene fra tidligere år. Det er dette som er rentes rente. Effekten er altså at sparesaldoen vokser raskere for hvert år som går. Dette prinsippet gjelder både ved vanlig banksparing og når du sparer i fond.

Men, det er flere dilemma når du starter pensjonssparingen tidlig:

  • Du trenger pengene . Hvis du låser penger til pensjon, altså forbruk i framtiden, får du kanskje færre økonomiske muligheter i dag.
  • Boligsparing bør prioriteres når du er under 34 år og kan nyte av fordelene gjennom boligsparing for unge (BSU).
  • Gjeldsnedbetaling er noe annet unge bør tenke på før egen pensjonssparing. Først og fremst er det lurt å kvitte seg med dyr kredittgjeld, om du har det. Dernest betale ned boliglån, gjerne til under 75 prosent av boligens verdi, siden flere banker senker renta når lånet er under denne prosenten. Når det gjelder studielån, derimot, er det lurt å holde seg til Lånekassens nedbetalingsplan og ikke ofre så mye tankekraft på dette lånet.
  • Å bygge en solid buffer er også lurt å tenke på, noe mange har fått oppleve under coronakrisen. Kvadsheim anbefaler å sette av én til to månedslønninger på bufferkontoen.

Stadig flere har fått med seg at for å få god pensjon i fremtiden, må du jobbe lenger:

- En 20-åring bør se for seg 72 eller 73 år som pensjonsalder. Du vil trolig ha rett til å gå av før, men da må du finansiere en større del av pensjonen din selv, og det er her sparing kommer inn i bildet, sier Heidi Skaaret, konserndirektør for personmarked i Storebrand, til Dinside.

Hun er imidlertid enig i at det er litt tidlig å starte pensjonssparingen før fylte 30 år, da det der andre ting som pengene bør brukes på i denne livsfasen.

Fort gjort å tape 500.000,- i pensjon

Hvert år setter arbeidsgiver av en viss del av lønnen din til pensjon, altså i det som kalles innskuddspensjon. Disse pengene blir en del av alderspensjonen din når du blir pensjonist, sammen med pensjon du får fra folketrygden og andre spareløsninger du har.

Svært mange arbeidstakere har mulighet til å bestemme selv hvordan innskuddspensjonen skal spares. De kan ikke nødvendigvis velge fond, men bestemme fordelingen mellom aksjer og renter, som fordeles i tre kategorier:

  • Høy risiko (80-100 prosent aksjeandel)
  • Moderat risiko (50 prosent)
  • Lav risiko (rundt 20 prosent aksjeandel)

Å endre pensjonsprofilen tar deg kun et par minutter og er svært lønnsomt. Dette gjør du enkelt ved å kontakte arbeidsgiverens pensjonsselskap og be om råd for valg av spareprofil.

  • Se for deg tre personer på 35 år med 500.000 kroner i årslønn og fem prosent innskuddspensjon, som planlegger å jobbe til de er 67 år.
  • Person én velger å justere opp aksjeandelen i pensjonsordningen sin til 100 prosent, mens de to andre velger henholdsvis 50 og 30 prosent aksjeandel.
  • Den med høyest andel aksjer vil få forventet pensjon på i overkant av halvannen millioner kroner, mens den med lavest aksjeandel vil få rundt én million. Det er altså 500.000 kroner i forventet pensjon som skiller person én og tre.

Men, husk at risiko og avkastning henger sammen, og at du ved å velge høy aksjeandel også tar en økt risiko. Avkastningen vil variere fra år til år, i verste fall blir den negativ, og da får du tap på pensjonssparingen. Dette kan typisk skje når risikoen er høy, skriver Finansportalen.

Derfor er det viktig å justere aksjeandelen ned igjen etter hvert som pensjonsalderen nærmer seg.

Du ikke låse pensjonssparingen

Siviløkonom Kvadsheim skriver at pensjonssparing med fordel kan gjøres enkelt:

Svært mange misforstår og tror pensjonssparing er det samme som spesielle spareprodukter med bindingstid og skjulte ulemper. Men, ubundet pensjonssparing er i prinsippet ikke ulik annen langsiktig sparing, påpeker han.

Så lenge du har over ti års sparehorisont, skjønner Kvadsheim ikke helt hvorfor pensjonssparing skal kles i en ulik språkdrakt enn annen langsiktig sparing.

Det kan likevel være motiverende for deg å skille sparingen noe, hvilket du kan gjøre ved å kalle sparekontoene eller aksjesparekontoene «pensjon», «drømmehytta» og lignende.

Gjeldfri som pensjonist

Så, når bør du for alvor tenke på sparing til pensjonstilværelsen?

Skaaret i Storebrand mener 40-åringer kan gjøre det lurt i å stake ut kursen mot en god økonomi som pensjonist. Med 20 år igjen er det fortsatt mye de kan gjøre med økonomien uten at det går ut over deres nåværende drømmer og planer.

- 50-åringer bør lage en plan for nedbetaling av gjeld, slik at det som er igjen ved 62 år kan betales av pensjonsinntekten, eller at de er helt gjeldfrie innen den tid, sier Skaaret.

Det er verken for seint å spare i 50- eller 60-årene, ifølge henne.

- Fortsetter du med fondssparing som før, er det imidlertid lurt å ha et mer bevisst forhold til aksjeandelen i den totale sparingen, slik at du er mindre utsatt for kortsiktige svingninger. Det kan samtidig være lurt å bygge opp litt større buffer på bankkonto, rådet Skaaret.

Ikke jobb for lenge

Offentlig ansatte som tar ut folketrygd fra 67 år, men fortsetter å jobbe, får seg ofte en overraskelse når de går av med pensjon. Jobber de videre i offentlig sektor blir nemlig pensjonen fra KLP eller SKP mindre for hver dag, skriver Unio.

Dersom du jobber helt til du er 73 år, er pensjonen fra SPK eller KLP samordnet falt bort og du sitter kun igjen med folketrygden. Har du i tillegg tatt ut folketrygden fra 67 år, blir den livsvarige pensjonen etter 73 år under 50 prosent av sluttlønn.

Dette gjelder kun årskullene fra 1962 eller før. De som er født i 1963 eller etter har et nytt regelverk for alderspensjon. Alderspensjonen fra det nye regelverket skal betales ut som et tillegg til det du skal ha fra folketrygden. Det vil si at ingen i årskullene 1963 eller etter vil få redusert tjenestepensjonen ved å jobbe etter de er 67 år.

MINDRE PENSJON: Forskjellen i pensjon for en som tar ut folketrygd ved 67 år og fortsetter å jobbe (venstre panel) og en som venter og tar ut folketrygden samtidig med tjenestepensjonen ved pensjonering (høyre panel). Kilde: Unio.
MINDRE PENSJON: Forskjellen i pensjon for en som tar ut folketrygd ved 67 år og fortsetter å jobbe (venstre panel) og en som venter og tar ut folketrygden samtidig med tjenestepensjonen ved pensjonering (høyre panel). Kilde: Unio. Vis mer

Unio har skrevet en rapport om virkningen av de såkalte samordningsreglene, som ble fastsatt i 2010.

Sjeføkonom Erik Orskaug sier at det hadde det vært naturlig om tjenestepensjonen i bruttoordningen ble endelig samordnet ved 67 år for alle, uavhengig av hvor lenge etter denne alderen man fortsatte i arbeid.

- De uheldige utslagene av samordningen gjelder både de som tar ut folketrygd og tjenestepensjon samtidig ved pensjonering etter 67 år og de som tar ut folketrygd eksempelvis ved 67 år og fortsetter i jobb, sier Orskaug.

Vi bryr oss om ditt personvern

dinside er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer