De nye statussymbolene

Før handlet det om å vise at man hadde penger. I dag handler det også om å vise hvem man er og hva man kan. De nye statussymbolene er svært forskjellige fra dem vi brisket oss med for 10 – 15 år siden.

Statussymbolene endrer seg med tida, men ikke med samme hastighet som regulære moter eller trender. Men de oppsto lenge før verden ble industrialisert.

- Statussymboler har eksistert like lenge som menneskene selv. De varierer en god del etter hvilket miljø man tilhører. Motivene bak er uansett flere: Vi må ha dem fordi de hjelper oss til å fortelle omverdenen hvilke sosial gruppe vi vil tilhøre, fordi de gir oss prestisje og anerkjennelse, fordi de kan gi oss makt og kontroll over andre mennesker eller fordi vi rett og slett er nysgjerrige på objektet, enten det er en bil eller en WAP-telefon, forteller Ola Gaute Aas Askheim, trendanalytiker i Bengal Consulting.

Med gru minnes vi de glade 80-åra, da champagne fra magnumflasker fløt ombord i de fete cabincruiserne våre på fjorden. Etterpå kjørte vi hjem i skinnende børstraktorer. Overtydelig og prangende. Og harry, i følge enkelte. I dag er vi så mye mer sofistikerte, må vite.

90-tallet ebbet ut med minimalistiske hjem i brunt og grått, Internett i "alle" hus og mobiltelefonen som nordmenns nye sutteklut. Hva gjelder så i år 2000?

- Vi ser andre typer statussymboler nå enn tidligere. I dag gir det status å realisere seg selv, ikke å gå rundt med enorme Rolex-klokker. Det handler om å utvide sin horisont. Selv om en gruppe nyrike viser at de har penger ved å bygge hyttepalass i fjellet og båter i mangemillionersklassen, kan man si at mange av de nye statussymbolene er "for kjennerne", altså for en engere krets, mener Ragnhild Brusdal, forsker ved Statens institutt for forbruksforskning (SIFO).

Vi vil fortsatt gjerne vil vise at vi er noe, men på en mer diskret måte enn tidligere. Dette fenomenet kaller amerikanere "stealth wealth", etter flyet som er usynlig på radar.