Økonomisk trygghet

- Bygg buffer i sommer

Skattepenger, feriepenger og tid til å planlegge gjør sommerferien til en gyllen anledning å bygge opp en buffer til å takle uforutsette hendelser.

HIT, MEN IKKE LENGER: Du kom kanskje ikke så langt avgårde under sommerferieutfarten før det brått sa stopp. Til uforutsette utgifter, som et sammenstøt med en annen bil, kan det være godt å ha oppspart en økonomisk buffer til å dekke skaden. Foto: Shutterstock/NTB Scanpix.
HIT, MEN IKKE LENGER: Du kom kanskje ikke så langt avgårde under sommerferieutfarten før det brått sa stopp. Til uforutsette utgifter, som et sammenstøt med en annen bil, kan det være godt å ha oppspart en økonomisk buffer til å dekke skaden. Foto: Shutterstock/NTB Scanpix.Vis mer

Sommeren er en tid med mange ekstra utgifter, både planlagte og ikke-planlagte:

Du skal kanskje legge nye terassebord på hytta og gi den et malingsstrøk i ferien, som du har tenkt på lenge og kjøpt inn utstyr til, men lekkasjen i hyttetaket du oppdager når du kommer fram, eller fartsboten du får ved en lite gjennomtenkt forbikjøring på vei hjem etter ferien, er ikke noe du har tatt høyde for i planleggingen.

Ifølge en undersøkelse Danske Bank har gjennomført, har 40 prosent av oss kommet i en situasjon der noe uforutsett har skjedd som har endret privatøkonomien vesentlig.

Likevel har 24 prosent av oss ikke en plan for å takle slike situasjoner, og 15 prosent sier at de muligens må selge boligen for å ta de veldig store utgiftene de kan ende opp med.

Spar smart i sommer

Forbrukerøkonom Cecilie Tvetenstrand i Danske Bank mener at både pengene du kanskje får igjen fra Skatteetaten og feriepengene kan brukes både til å rette og ruste opp økonomien din.

- Dette betyr større summer inn på konto for de aller fleste. Er du en av dem som vil få utfordringer om det skjer noe uforutsett, kan det være fornuftig å benytte deler av skatte- og feriepengene til bufferkonto, og heller tilpasse ferieplanene etter din økonomi, sier Tvetenstrand til Dinside.no.

Norges Bank varslet nylig den tredje renteøkningen på under ett år, og det er fornuftig å venne seg til høyere månedlige utgifter allerede i dag, påpeker hun videre. Til slike utgiftsøkninger kan også en buffer komme godt med.

Så stor bør bufferen være

Eksperter har tidligere satt opp følgende forslag til hvor stor økonomisk buffer du bør ha:

  • Enslige: Én månedslønn.
  • Ekte- og samboerpar med barn: To til tre månedslønninger.
  • Pensjonister, enslige eller i par: Én til to ganger månedslønn alt etter gjeldsgrad og bosituasjon.

Elisabeth Realfsen i Finansportalen, på sin side, mener at størrelsen på de uforutsette utgiftene er den samme uavhengig av livssituasjon. Ofte dreier det seg om rørleggerarbeider, elektriker og husholdningsmaskiner som havarerer, ifølge henne.

- Et greit beløp å ha i bakhånd er gjerne rundt 50.000 kroner, sier Realfsen til Dinside.no.

Tre typer «bufferkonto»

Det er flere måter, i tillegg til en ren bufferkonto, som kan lagre disse nødpengene, fortsetter Realfsen:

  • Har du et kredittkort hvor kreditten er ubenyttet, vil dette også kunne gi deg likviditeten du trenger, men høye renter vil kunne løpe hvis du ikke betaler ned hele gjelden etter en måned.
  • Boligkreditt som ikke benyttes gir også likviditeten som kan løse flokene, uten at det koster deg mer enn boliglånsrenter, hvis uhellet skulle være ute.
  • En sparekonto er for øvrig ikke en dum løsning, forutsatt at du har grei rente på disse pengene.

- En bufferkonto bør være en konto uten binding, hvor pengene er lett tilgjengelig. Dette kan gjerne en vanlig sparekonto, men sjekk at den ikke har begrensninger i antall uttak i løpet av ett år, understreker Tvetenstrand i Danske Bank.