Bråket om statsbudsjettet

Klokken ti i formiddag går alle landets journalister av skaftet, og ”alle” kommer til å kaste seg rundt og skrive og snakke om statsbudsjettet for 2004.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Hva er det ved statsbudsjettet som gjør at samtlige medier fylles av det og bare det i et par dager fremover?

Schvære greier

Forklaringen ligger i størrelsen, her som i andre sammenhenger.
Verdien av all produksjon i landet (BNP inkl petroleum) i 2002 var på 1.520 milliarder kroner.

Statsbudsjettet for i år er som følger:
Inntekter: 717 mrd. kroner
Utgifter: 580 mrd. kroner.

Ettersom den offentlige økonomien utgjør så stor del av landets samlede produksjon, betyr prioriteringene i neste års statsbudsjett ekstremt mye for hver og en av oss.

Folketrygdens utgifter pluss overføringene til kommunene utgjør til sammen ca 300 milliarder kroner. Godt og vel halvparten av statsbudsjettet går altså i din personlige lommebok.

Statsbudsjettet for 2003
ArtMilliarder kroner
Driftsutgifter88
Investeringer19
Statlige fond23
Overføringer til kommunene76
Overføringer til private340
Renter og petroleumsvirksomhet34
Sum580



Uten tvil er det Folketrygdens utgifter og overføringene til kommunene som er viktigst for hver enkelt. Alderspensjonen vår, sykepenger og fødselspenger utgjør ca 226 mrd kroner - innbakt i samlesummen "overføringer til private" på til sammen 340 mrd.

Kommunene produserer det meste av tjenestene som er viktig for oss i dagliglivet: Barnehager, eldreomsorg, snøbrøyting, vann og kloakk, skolevesen med mye mer. Kommunene får i år ca 76 mrd kroner fra statsbudsjettet.

Investeringer for 19 mrd utgiftsføres

Grunnlovens pgf. 75 stadfester at "Det tilkommer Stortinget ...at pålegge skatter avgifter, toll og andre offentlige byrder som dog ikke gjelder utover 31 desember i det påfølgende år, med mindre de av et nytt Storting uttrykkelig fornyes."

Staten eller Stortinget følger altså kontantprinsippet - verken inntekter eller utgifter kan besluttes for mer enn ett år av gangen. Dette innebærer at alle statens investeringer må utgiftsføres det året de betales.

Årets bråk

Det er vanskelig å si hva som vil skape mest bråk i dagene fremover, men det blir i hvert fall bråk om budsjettets samlede størrelse.

I 2001 sluttet Stortingsflertallet (minus Frp og SV) seg til handlingsregelen for bruk av petroleumsinntekter. Handlingsregelen innebærer at underskuddet på statsbudsjettet i hvert år kan økes med 4% av veksten i petroleumsfondet det forrige året.

Dette prinsippet ble nokså liberalt tolket i år. Det ble lagt inn "friske penger" i budsjettet for 2003, selv om verdien av petroleumsfondet sank med 4 mrd. kroner fra 2001 til 2002.

Norges Banks prognoser for 2003 viser også at oljefondet muligens vil synke i verdi også i år. Det store spørsmålet er nå hvor stor vekst i statsbudsjettet dette vil kunne forsvare.