970 KRONER: Det er satsen for dagens barnetrygd, som ikke har endret seg siden 1996. Mange mener det er på tide å endre dagens barnetrygdordning. Foto: NTB Scanpix
970 KRONER: Det er satsen for dagens barnetrygd, som ikke har endret seg siden 1996. Mange mener det er på tide å endre dagens barnetrygdordning. Foto: NTB ScanpixVis mer

Statsbudsjettet 2019:

Bør barnetrygda endres?

Det er ikke enighet om hvordan man skal bekjempe barnefattigdom i Norge. Enkelte mener løsningen ligger i økt barnetrygd - for alle.

Mandag legges statsbudsjettet fram for 2019, og budsjettlekkasjer viser at regjeringen foreslår flere tiltak for å bekjempe barnefattigdom i Norge.

Ifølge statisikk fra Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) er det rundt 100.000 barn som lever i en lavinntektsfamilie.

Økt barnetrygd for å bekjempe barnefattigdom er ikke blant regjeringens forslag, noe blant annet Kristelig folkeparti (Krf) og Venstre ønsker å gjøre noe med - på hver sin måte.

Også Redd Barna er blant organisasjonene som mener økt barnetrygd er det viktigste middelet for å redusere barnefattigdommen i Norge.

- Bør prisjusteres til 2018-nivå

Barnetrygda ble innført i Norge allerede i 1946, og i tiden frem til 1996 har den gjennomgått en god del endringer.

Siden 1996 har derimot det månedlige beløpet på 970 kroner stått på stedet hvil. I 2014 ble dessuten det såkalte Finnmarkstillegget på 320 kroner i ekstra barnetrygd hver måned, fjernet.

Hadde barnetrygda vært prisjustert til 2018-nivå, skulle den nå ligget på nærmere 1.550 kroner i måneden, ifølge SSBs prisendringskalkulator.

Og det burde den, ifølge Redd Barna. Også FNs barnekomité etterspør en prisjustering av barnetrygden, ifølge NRK.

- Barnetrygda bør prisjusteres til 2018-nivå. Hvis regjeringen faktisk vil gjøre noe med barnefattigdomen, som er tredoblet siden 2001, er barnetrygden et av de viktigste midlene, sier Stina Eiet Hamber i Redd Barna til Dinside.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Hun legger til at Redd Barna mener det er mange tiltak som kan være med å bidra til å bekjempe barnefattigdommen i Norge, men at de store, strukturelle endringene skjer gjennom økt barnetrygd - for alle.

De mener man bør lage en opptrappingsplan for å justere opp barnetrygden i løpet av tre år, og at den deretter bør prisjusteres årlig.

Opp eller ikke - og hvordan?

Så langt ser det ikke ut til at regjeringen vil prioritere økt barnetrygd i neste års statsbudsjett. Budsjettlekkasjene viser derimot at at regjeringen vil sette av til sammen 181 millioner kroner til tiltak, deriblant til gratis kjernetid i barnehage for toåringer og en styrking av bostøtteordningen, skriver NTB.

Krf er blant partiene som har ytret at de vil justere barnetrygden opp.

– Dette vil gi en bedre hverdag for barnefamiliene. Å styrke barnetrygden vil være et viktig løft for fattige barn, uttalte Knut Arild Hareide på Stortinget onsdag.

Ifølge NRK ønsker KrF at det settes av 300 millioner - eller 22 kroner per barn i måneden, til økt barnetrygd - altså et godt stykke unna en prisjustering til 2018-nivå.

Venstre ønsker en annen løsning enn KrF, nemlig å gi mer til barnefamilier med lav inntekt, og mindre til de med høy inntekt, ifølge Venstres Abid Rajas Twitter-melding onsdag.

Venstres forslag som ble vedtatt på partiets landsstyremøte i juni, har ikke helt samme klartekst som Rajas tweet: Venstre vil, ifølge vedtaket på egne nettsider:

  • Se en omlegging av barnetrygden i sammenheng med andre ytelser for å sikre at det ikke oppstår uheldige situasjoner hvor familiene ikke kvalifiserer til noen ytelser.
  • Venstre ønsker som en oppfølgning av NOU 2017: 6 Offentlig støtte til barnefamiliene en ny utredning av hvordan barnetrygden kan utformes på en måte som unngår fattigdomsfeller og samtidig reduserer fattigdom. En slik utredning trenger ikke være provenynøytral.

Mer til alle - eller til noen?

Også før innføringen av barnetrygd i 1946 ble det diskutert hva man ønsket å oppnå, og det ble foreslått flere varianter før man kom frem til den endelige innstillingen fra Stortingets sosialkomite.

«En barnetrygd utbetalt i kontanter kan ikke i første rekke ta sikte på å utjamne misforholdet mellom inntektene i forskjellige grupper av folket. (...) Barnetrygden kan bare ta sikte på å minske forskjellene mellom forsørgere og ikke-forsørgere».

Altså endte man på å innføre samme barnetrygd til alle - uansett inntekt.

Redd Barna er også for at man opprettholder den universelle ordningen - og styrker den.

- Barnetrygd bør gis til alle barn, det gir en utjevningseffekt. Og det koster å ha barn for alle, sier Eiet Hamberg.