Blir du raka fant eller oljesjeik?

Ved årsskiftet hadde vi nordmenn hele 340 milliarder kroner ”på bok” i petroleumsfondet og folketrygdfondet til sammen. Hvor mye må vi egentlig spare før vi kan være fornøyd?

Regjeringen og mesteparten av Stortinget går inn for å fortsette å sette av store beløp til petroleumsfondet i stedet for å forbruke mer over statsbudsjettet. Så langt har verken politikere eller økonommiljøer sagt noe som helst om hvor store disse fondene egentlig burde bli. De nevner ikke engang spørsmålet. Grunnen til dette er at verken politikerne eller fagøkonomene har formulert noe klart og entydig mål for hva vi skal oppnå med sparingen.

Argumentene som brukes for stadig å spare og ikke forbruke mer kan grupperes i to hovedretninger:

Vi må begrense forbruket

Den ene retningen går ut på at det er nødvendig å sette av en del av inntektene fra oljevirksomheten for at det offentlige forbruket ikke skal bli for stort for raskt. Det er denne argumentasjonen Jens Stoltenberg for tiden foretrekker i diskusjonen med Fremskrittspartiet om bruken av oljeinntektene. Resonnementet går i korte trekk ut på at:

a) Vi har i dag full sysselsetting i Norge.
b) Å øke statsbudsjettet vil føre til at etterspørselen etter arbeidskraft øker ytterligere.
c) Siden vi ikke har ledig arbeidskraft, vil dette virke inflasjonsdrivende.

Inn kommer så Carl I. Hagen i diskusjonen, og ivrer for å opprette et eget budsjett for statlige innkjøp på siden av det ordinære statsbudsjettet. Innkjøpene skal gjøres i utlandet, og på en slik måte at de ikke påvirker etterspørselen etter arbeidskraft innenlands. Det er stort sett her debatten befinner seg for tiden, og lite blir sagt om den andre grunnen vi har til å spare for fremtiden.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Vi må sikre folketrygden

Denne begrunnelsen for å spare for fremtiden er blitt forbausende lite trukket frem de siste månedene. Dette forbauser fordi budskapet her er så enkelt at selv tante Bertha og onkel Jon uten problemer ville kunne forstå det. Bare hør: ”Oljefondet er sparebøssa vår. Om 30 år er det nesten slutt på inntektene fra oljen i Nordsjøen. Samtidig får vi over en halv gang flere pensjonister å ta vare på enn vi har i dag. Derfor må vi spare nå som vi har god råd.”

En sånn argumentasjon glir jo ned som karamellpudding, og det er vanskelig å forstå hvorfor den ikke brukes oftere. For at ikke de ganske tunge utfordringene vi får om 30 år skal gå helt i glemmeboken, vil vi i DinSide kort oppsummere noen av de viktigste prognosene:

Eldrebølgen og oljepengene
 år 2030
Antall alderspensjonister (1000 personer)625960
Antall uførepensjonister (1000 personer)236366
Alders- og uførepensjoners* andel av BNP 8%15%
Petroleumsinntekters andel av BNP9%2%
Kilder: NOU 1998:10 Om fondering av folketrygden,
St. melding nr 1 (1999 –2000) Nasjonalbudsjettet.
* Folketrygdens utgifter.


Som du ser, vil pensjonene fra folketrygden i 2030 utgjøre dobbelt så stor del av BNP som i dag. Samtidig forventes oljeinntektene å synke til en fjerdedel av dagens nivå.

Hvor mye må vi spare for å sikre folketrygden?

Dette spørsmålet er så komplisert å svare på at ingen forskningsmiljøer har foreløpig turt å hviske det, engang. Men vi i DinSide kan gjøre det forskningsmiljøene ikke kan tillate seg, nemlig å drodle over problemstillingen, og tenke høyt på uforpliktende grunnlag, og dermed i hvert fall få et bilde av størrelsesorden på ting.

Folketrygdens utgifter til alders og uførepensjoner utgjør i dag i størrelsesorden 100 milliarder kroner. La oss tenke oss at vi i dag skulle finansiere dobbelt så store pensjonsutgifter som de vi faktisk har. Den ”ekstra” utgiften på 100 milliarder skulle finansieres gjennom avkastningen fra statlige fonds. Fondene var ikke forutsatt å gjøre det så veldig bra, vi sier oss fornøydd med pengemarkedsrente 5% i avkastning.

Enkel hoderegning forteller oss at vi måtte hatt statlige fonds på 2000 milliarder for å klare et slikt mål. Tallet høres vanvittig høyt ut, men sett i forhold til at vi allerede har 340 milliarder på bok, er det ikke skivebom å tro at vi i løpet av 30 år skulle greie å oppnå en sparebøsse i størrelsesorden 1 – 2 tusen milliarder (!). Hvis vi vil, da.

I tillegg til pensjonene, vil eldrebølgen kreve økte ressurser og offentlige utgifter til blant annet pleie og omsorg. Da kan en sparebøsse være god å ha, spør du oss.