PHISHING: Falske e-poster er et for mange kjent fenomen. Likevel lar noen seg lure - og det kan koste dyrt. Foto: Ole Petter Baugerød Stokke
PHISHING: Falske e-poster er et for mange kjent fenomen. Likevel lar noen seg lure - og det kan koste dyrt. Foto: Ole Petter Baugerød StokkeVis mer

Lurt av falsk Netflix-e-post

Ble lurt av Netflix-svindel - må betale 12.000 kroner selv

Å gi fra seg informasjon via en falsk e-postlenke er grovt uaktsomt, slår Finansklagenemnda fast.

Med jevne mellomrom advarer Dinside mot falske e-poster fra kjente aktører, som Skatteetaten, Ikea og Netflix - hvor sistnevnte er en gjenganger. Sist i november kunne vi fortelle om en svindelmail som tilsynelatende kom fra Netflix, hvor avsenderne forsøkte å lokke til seg kredittkortinformasjon fra mottakerne av e-posten.

Dessverre er det fra tid til annen noen som går fem på - og tror de må oppdatere betalingsinformasjon på sin Netflix-konto, som gjerne er det som står i e-posten.

Det skjedde med en mann, som etter å ha gitt fra seg betalingsinformasjon ble svindlet for over 40.000 kroner - og må ta mye av regningen selv.

Svindlet for 40.594 kroner

Mannen dette gjelder har mottatt en av de falske e-postene som tilsynelatende kommer fra Netflix, og har logget seg inn via en lenke i e-posten for å oppdatere sin betalingsinformasjon.

Selv om mannen hevder å ikke ha oppgitt kode og personlig passord på det som fremsto som Netflixs hjemmeside, opplyser banken om at det er gjort transaksjoner ved bruk av klagers visakort, og at de ble autorisert med kode og personlig passord tilknyttet klagers BankID.

Svindlerne har sikret seg to transaksjoner på 19.531 og 21.063 kroner - og mannen må selv dekke 12.000 kroner av dette beløpet.

Det er Finansklagenemnda som har sett på saken, etter at mannen klaget den inn til dem. De er enige med banken om at mannen har opptrådt grovt uaktsomt. Også en tidligere sak, der en person ble lurt av en tilsvarende Skatteetaten-e-post, endte med samme konklusjon.

Burde visst bedre

Selv om banken altså tar den største delen av regningen etter e-postsvindelen, må man betale en egenandel på 12.000 kroner dersom man har opptrådt grovt uaktsomt. Dette står i Finansavtalelovens paragraf 35.

Finansklagenemnda konkluderer altså med at mannen burde visst bedre, at det jevnlig advares mot falske e-poster som tilsynelatende kommer fra kjente avsendere, og at det burde være allment kjent at man ikke gir bort kortnummer eller sikkerhetsopplysninger via lenker i slike e-poster.

Nemnda skriver at det må regnes som grovt uaktsomt å gi bort sikkerhetsopplysninger på denne måten, selv om både e-posten og nettsiden var troverdige. Altså lyktes svindelen som følge av kortholderens grove uaktsomhet.

Fortsatt 12.000 kroner i egenandel

I 2017 ble den nevnte Finansavtaleloven sendt på høring. Her foreslås det å beholde beløpet på 12.000 kroner i egenandel ved grov uaktsom oppførsel fra en bankkunde. Samtidig er det foreslått at bankene må ta en større del av bevisbyrden.

Etter endt høringsrunde i desember i fjor, arbeider departementet for tiden med en proposisjon til ny lov på bakgrunn av høringsnotatet og høringsinnspillene.

- Vi kan dessverre ikke si noe nærmere om når proposisjonen vil bli fremmet, får Dinside opplyst fra Justis- og beredskapsdepartementets kommunikasjonsenhet.