Bidragsmottager? OSS

"Ofte stilte spørsmål" er hentet direkte fra Trygdeetaten.no.

[Ugjyldig objekt (NAV)]

Vil jeg motta mindre i barnebidrag?
Noen vil motta mindre i barnebidrag, mens andre vil motta mer. Etter de nye reglene vil størrelsen på bidraget ta utgangspunkt i hvor mye det koster å ha barn.

Denne summen fordeles forholdsmessig mellom foreldrene på bakgrunn av deres inntekt, og hvor mye samvær den bidragspliktige har med barna.

Dersom beregnet bidrag per barn etter de nye reglene er mer enn ca. 1 250 kroner lavere enn bidraget du har mottatt per barn før innføring av de nye reglene, vil en overgangsordning tre i kraft.

Kan vi avtale bidraget privat?

Ja, den nye ordningen oppfordrer til at foreldrene selv inngår avtaler om barnebidrag. Da unngår du også gebyr som dere må betale dersom dere ber om at det offentlige skal fastsette eller endre barnebidraget.

Vil ny bidragsordning få betydning for størrelsen på min overgangsstønad?

Folketrygdens rett til refusjon i barnebidrag for utbetalt overgangsstønad (30/70-regelen) oppheves. Det vil si at de som mottar overgangsstønad, vil få beholde hele barnebidraget etter de nye reglene.

Vil jeg fremdeles måtte skatte av barnebidraget jeg mottar?

Nei, bidragsmottakere skal ikke lenger skatte av mottatt bidrag. Bidragspliktige vil derfor heller ikke få fradrag for betalt bidrag.

Vil jeg fremdeles kunne få bidragsforskudd dersom den bidragspliktige ikke vil betale?

Ja, men det er bare de bidragsmottakerne som har lavest inntekt (definert til under ca. kr 125.000 per år) som vil få fullt bidragsforskudd.

Bidragsmottakere med høyere inntekt vil kunne få halvt eller trekvart forskudd.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Siden bidragsmottaker ikke lenger skal skatte av bidragsforskuddet, vil de fleste som får trekvart forskudd i praksis sitte igjen med omtrent det samme som i dag.

Tjener du over 396.800 per år (f.o.m 1. juni 2003) vil du IKKE lenger ha rett til forskudd.

Vil jeg fremdeles få bidragsforskudd hvis den bidragspliktige ikke har inntekt?

Ja. Den bidragspliktiges inntekt har ikke betydning for retten til bidragsforskudd. Men din inntekt (som bidragsmottaker) vil virke inn på bidragets og forskuddets størrelse. Se svaret på forrige spørsmål.

Hvor mye samvær må det være mellom den bidragspliktige og barnet før det får innvirkning på barnebidragets størrelse?

Når man skal regne ut hvor mye samvær det er, tar reglene utgangspunkt i antall netter barnet er sammen med den bidragspliktige. Samværet er inndelt i fire klasser.

Hvor mye fradrag det skal gjøres i bidragets størrelse på bakgrunn av samværet, avhenger i tillegg av barnets alder.

Det kan du lese mer om her.

Hva skjer med bidraget dersom den bidragspliktige ikke møter opp til det samværet som er avtalt?

Hvis den bidragspliktige ikke overholder avtalen, må dere inngå ny avtale.

Bidraget kan da fastsettes på nytt på bakgrunn av den nye samværsavtalen. Vær oppmerksom på at søknad om endring belastes med gebyr, og at endringen i bidraget må utgjøre mer enn 10 prosent for at en endring skal bli gjennomført av det offentlige.

Den bidragspliktige har mye samvær og liten inntekt. Kan jeg risikere å måtte betale bidrag til den bidragspliktige, selv om barnet bor fast hos meg?

Nei, men bidraget kan bli satt til 0.

Jeg ønsker å jobbe 50 prosent for å være mer sammen med familien. Vil jeg da få større barnebidrag?

Underholdskostnaden fordeles forholdsmessig mellom foreldrene ut fra hvor stor inntekt de har. Hvis det er en akseptabel grunn til at inntekten din går ned, kan du søke om å få høyere bidrag til barna.

MEN: Hvis det kan sies at du ikke utnytter inntektsevnen din, kan trygdekontoret legge til grunn en høyere inntekt enn den faktiske inntekten din når underholdskostnaden skal fordeles.

En reduksjon ned til 80 prosent av full stilling vil imidlertid bli godtatt uten videre. Bare dersom reduksjonen er større enn dette, vil trygdekontoret kunne legge til grunn en annen inntekt enn den faktiske.

Hvis du arbeider deltid for å være sammen med eget barn under tre år, legges alltid den faktiske inntekten til grunn for beregningen. Andre rimelige grunner kan være utdanning og helsesituasjon. (Tilsvarende regler gjelder for inntekten til den bidragspliktige.)

Får det betydning for bidragets størrelse dersom den bidragspliktige har meget høy inntekt?

Hvis den bidragspliktige har over en viss sum i inntekt i året (f.o.m 1. juni 2003 vil dette utgjøre kr 682 000), kan bidragsmottakeren be om at det fastsettes tilleggsbidrag.

NB: Dette skjer IKKE automatisk. Du må i så fall søke om tilleggsbidrag. Tilleggsbidraget er delt inn i intervall på 50.000 kroner, slik at dersom den bidragspliktige tjener mellom 1 og 50.000 kroner mer enn terskelverdien, utgjør tilleggsbidraget 15 prosent av fastsatt bidrag før samvær.

Tjener den bidragspliktige mellom 51.000 og 100.000 kroner mer enn terskelverdien, utgjør bidraget 2 × 15 % av fastsatt bidrag før samvær osv.

Er det en maksimumsgrense for hvor høyt bidrag som kan fastsettes?

Dagens regel beholdes, slik at bidrag fastsettes til maksimum 5 ganger bidragsforskuddet. Fra 1. juni 2003 vil dette utgjøre kr 6 200 per barn per måned.

Den bidragspliktige bor i utlandet. Har det noen betydning for bidragsfastsettelsen?

Nei, i utgangspunktet ikke. Fastsettelse av bidrag skjer i utgangspunktet etter de samme prinsippene, uavhengig av i hvilket land pengene tjenes.

Men hvis bidrag fastsatt etter kostnadsmodellen vil virke klart urimelig som følge av at forholdene i det landet der den bidragspliktige bor eller er svært ulike norske forhold, skal bidraget fastsettes etter skjønn.

Kilde: Trygdeetaten.no