Nedbetaling av gjeld eller sparing?

- Betal boliglånet ned til 60 prosent før du starter med aksjesparing

Hva er greia med 60-prosent-regelen?

SATSE PÅ AKSJER?: Du vurderer kanskje å sette noen av pengene dine i aksjefond samtidig som du også betaler ned et høyt boliglån. Siviløkonom Kjersti Grønseth anbefaler deg å få boliglånet ned til 60 prosent av boligens verdi før du setter penger i aksjesparing. Foto: Eilin Lindvoll.
SATSE PÅ AKSJER?: Du vurderer kanskje å sette noen av pengene dine i aksjefond samtidig som du også betaler ned et høyt boliglån. Siviløkonom Kjersti Grønseth anbefaler deg å få boliglånet ned til 60 prosent av boligens verdi før du setter penger i aksjesparing. Foto: Eilin Lindvoll. Vis mer

Siviløkonom Kjersti Grønseth skriver i et blogginnlegg at greia med å betale ned boliglånet til 60 prosent av boligens verdi, er at det gir deg større fleksibilitet.

«Dersom du skulle trenge avdragsfrihet har banken mulighet til å gi deg det, og hvis du for eksempel planlegger oppgradering av boligen er det lettere å refinansiere lånet», står det videre.

Så, før du har betalt ned lånet til under 60 prosent av boligverdien, trenger du egentlig ikke tenke på aksjesparing, mener Grønseth.

To muligheter, stor risikoforskjell

Hun illustrere dette med følgende eksempel:

Hvis du har 100.000 kroner og to investeringsalternativ - å betale større avdrag på boliglånet med tre prosent effektiv rente, eller investere pengene i aksjefond med historisk avkastning på sju prosent - kan du velge om de hundre tusen skal bli til 180.000 eller 390.000 kroner etter tjue år.

Da er det fort gjort å tenke at det er mer lønnsomt å velge alternativet med høyest rente og forventet avkastning, altså aksjefondet.

Men, alternativ to kan ikke garantere at du får sju prosent igjen, og det er mer risiko med å velge dette alternativet, understreker siviløkonomen.

Kjersti Grønseth, siviløkonom og blogger på forbrukerfrue.no. Foto: privat.
Kjersti Grønseth, siviløkonom og blogger på forbrukerfrue.no. Foto: privat. Vis mer

- Meningsløs tommelfingerregel

Elisabeth Realfsen i Finansportalen er enig i at når 40 prosent av boligen er finansiert med egenkapital, er det mange som vil være solide nok økonomisk til å tåle svingninger i aksjemarkedet, forutsatt at det ikke skjer noe dramatisk med verken inntekt eller livssituasjon.

- Å betale ned til 60 prosent før aksjeinvesteringer er sikkert greit for mange, men er egentlig en meningsløs tommelfingerregel, sier Realfsen til Dinside.no.

Karlin Moen i Norsk Familieøkonomi mener at det ikke nødvendigvis er slik at én løsning passer for alle, og rådet til Grønseth kan derfor fort misforstås, men rådet om å betale ned boliglånet til 60 prosent er godt begrunnet i fleksibiliteten dette kan gi deg dersom du ønsker å forhandle med banken.

- Det er også mange ulike måter man kan spare i aksjer på, og det viktigste å tenke på risikoen. Aksjemarkedet kan være «humørsykt», mens nedbetaling av gjeld bidrar til stabil økonomi og anses som en risikofri sparemåte, sier Moen til Dinside.no.

Realfsen har tidligere sagt til Dinside at i Norge, hvor gjeldsveksten er et erklært problem, burde det være langt bedre om folk betalte mer avdrag på lånene sine. Gevinsten i å nedbetale gjeld vil alltid være at gjelden blir mindre jo mer du betaler ned på den, altså at du får garantert positiv avkastning, ifølge henne.

Hvor stor risiko tør du ta?

Aksjesparing er risiko, understreker også Grønseth. Investerer du i aksjer i dag, kan du risikere at de faller i verdi i morgen, for eksempel fordi selskapet du investerer i leverer dårligere resultater enn forventet eller at oljeprisen faller.

Stikkordet er tid, ifølge Grønseth. Over tid viser det seg at penger i aksjefond gir deg mer igjen enn penger i banken. Du er derfor nødt til å tenke langsiktig om disse pengene, minst fem til ti år.

Det følger også risiko med å ha høy gjeld dersom lånerenten svinger, påpeker Realfsen i Finansportalen. Jo større gjeld du har, desto større blir konsekvensene for husholdningsbudsjettet hvis renta øker.

- Du må derfor holde gjelden på et nivå hvor du kan håndtere denne risikoen. Dette beror på livssituasjonen din, hvor stor inntekt du har, hvor høye faste kostnader du har og så videre, sier Realfsen.

På samme måte er det en risiko å bruke penger på å pusse opp leiligheten for å få mer når du selger den tre til seks månedere seinere, og en brå endring i boligmarkedet fører til at du heller har tapt penger du trodde du skulle tjene.

Balansen mellom gjeld og sparing

Derya Incedursun, forbrukerøkonom i Nordea, mener at hvorvidt du bør plassere penger i aksjer eller betale ned ekstra på boliglånet, eller begge deler, kommer an på hvor gammel du er og den økonomiske situasjonen din.

Hun setter opp følgende eksempel for hva du kan gjøre med 3000 kroner du har til overs etter alderen din:

  • Er du i 20- eller 30-årsalderen, kan du bruke hele beløpet på ekstra nedbetaling på boliglånet. Dersom du er økonomisk godt stilt, kan du bruke 90 prosent av beløpet til ekstra nedbetaling og plassere resten i aksjer.
  • Er du mellom 40 og 50 år, kan du plassere 60 prosent av beløpet i aksjer og 40 prosent på ekstra nedbetaling av boliglån.
  • Er du over 60 år og fortsatt har boliggjeld, kan du plassere hele beløpet på ekstra nedbetaling.

Poenget er at det kan være smart å betale mest på lånet tidlig i yrkeslivet og når du har noen få år igjen. Når du er godt etablert kan det være smart å spare i aksjer, oppsummerer forbrukerøkonomen.

- Ha alltid et mål om at du skal ha nedbetalt boliglånet før du blir pensjonist. Dette vil gi deg en økonomisk trygghet i pensjonisttilværelsen. Trenger du da kontanter, kan du for eksempel låne opp på boligen, sier Incedursun til Dinside.no.

Moen i Norsk Familieøkonomi framholder at første bud for en balansert, solid privatøkonomi er å sette av penger til krisesituasjoner eller uforutsette hendelser på en bufferkonto, samt nedbetale dyr forbruksgjeld. Deretter prioriteres nedbetaling av annen gjeld, som boliglån, og sparing.