Begrepene i renteregning

For å kunne foreta rettferdige sammenligninger av bankenes lånetilbud, har DinSide utført et ganske stort arbeid. "Nominell rente" betyr nemlig ikke det samme fra bank til bank.

Effektiv rente beregnes stort sett på samme måte i alle bankene. Nesten alle bankene bruker et lån på 500.000 kroner som utgangspunkt for beregningen, og stort sett er de relevante gebyrer lagt inn i beregningene (selv om det i det siste har blitt populært med "depotgebyr", som noen få banker feilaktig utelater fra beregningen av effektiv rente).

Men denne sammenlikningen er bare korrekt om lånet er akkurat på 500.000 kroner. Rekkefølgen kan være helt anderledes ved et lån på 1.000.000 kroner, siden noen banker har høye gebyrer og relativt lave renter, mens andre banker kjører uten gebyrer.

For å kunne beregne effektiv rente ved ethvert lånebeløp, må vi først kjenne bankens nominelle rente.

En annen grunn til at vi vil kjenne bankens nominelle rente, er at vi vil oppgi mest mulig nøyaktige terminbeløp i kalkulatoren uansett hvor mye du som bruker oppgir at du gjerne vil låne.

Vi har undersøkt rundt 150 banker, og funnet en lang rekke varianter av hva som ligger bak den oppgitte nominelle renten. Etter denne gjennomgangen foretar DinSide de mest nøyaktige rentesammenlikninger i Norge, og det er ikke nødvendig for deg som bruker å kjenne begrepene under. Men for den særlig interesserte følger her en gjennomgang:

Etableringsgebyr: Bakt inn, eller betalt kontant?

Om du skal låne 800.000 kroner, og etableringsgebyret er 1.500 kroner, må du låne 801.500 kroner for å få utbetalt 800.000 kroner. Det mest korrekte vil her være å beregne terminbeløpene ut fra et lån på 801.500 kroner og deretter beregne renten som fremkommer av disse terminbeløpene. Men de fleste bankene regner den nominelle renten av et lån på 800.000 kroner, hvor du har betalt et ekstraordinært avdrag på 1.500 kroner ved utbetalingstidspunktet. Det vil si at du ikke får utbetalt det du ønsker å låne, men 1.500 kroner mindre.

Dette påvirker den effektive renten.

Kapitalisering: Ved hver innbetaling eller ved faste intervaller?

Kapitalisering av lånet vil si å "gjøre opp" lånet. På kapitaliseringstidspunktet tar man det du skyldte ved forrige kapitalisering og legger til den renten som har påløpt i mellomtiden. Deretter trekker man fra de innbetalingene du har foretatt, og kommer frem til en ny lånesaldo.

De fleste banker har kapitalisering ved hver innbetaling. For boliglån er det vanlig med månedlige innbetalinger, og det blir altså 12 kapitaliseringer i året.

Det er en fordel for kunden med hyppige kapitaliseringer. Noen banker har årlig kapitalisering. Da vil man hele året betale renter av det beløp man skyldte ved årets begynnelse. De avdrag du har betalt underveis bidrar ikke til å senke rentebeløpet. Først ved neste årsskifte vil det tas hensyn til dine innbetalte avdrag.

Terminrenten: Aritmetisk eller geometrisk gjennomsnitt av årsrenten?

Om nominell årsrente er 6 prosent, regner de fleste banker som om månedsrenten er 1/12 av dette, nemlig 0,5 prosent. 0,5 prosent er det aritmetiske gjennomsnittet av årsrenten.

Men siden de fleste banker kapitaliserer, eller "gjør opp", lånet ved hver innbetaling, har du en rentersrenteeffekt i løpet av året. Den første måneden betaler du 1/2 prosent av lånesaldoen i rente. Den neste måned betaler du 1/2 prosent av det gjenstående igjen, o.s.v.

Effektiv årsrente av 0,5% rente i måneden er derfor 6,167 prosent. Ikke seks prosent.

De aller fleste banker bruker likevel aritmetisk gjennomsnitt, og denne måten å beregne nominell terminrente på kalles vanligvis for "bankmetoden".

0,4867 prosent rente i måneden blir seks prosent effektiv rente i året (1,004867^12 = 1,06). Noen få banker bruker - prisverdig nok - denne beregningsmåten, som også kalles "matematisk rente" eller "skoleannuiteter". 0,4867 prosent er det geometriske gjennomsnittet av 6 prosent.

Forskuddsberegning eller etterskuddsberegning?

Forskuddsrente er et gammelt banktriks som de aller fleste nå har gått bort fra. Det vil si at du betaler første terminbeløp for lånet allerede den dagen du får utbetalt det. Du betaler altså rente for en periode hvor du ikke har disponert pengene. Forskuddsberegning gir en litt høyere effektiv rente, men effekten er ikke så stor, da du samtidig blir ferdig med lånet en termin tidligere enn ved etterskuddsrente.