Barn og søvnproblemer

Aldri før har vel noen krevet at du både skulle være våken store deler av natten og likevel stå på for fullt om dagen. De fleste av oss fungerer dårlig når vi har sovet lite. Det å holde folk våkne brukes til og med som tortur. Man kan bli nedbrutt og sinnsforvirret av søvnmangel.

Barn og søvnproblemer
Aldri før har vel noen krevet at du både skulle være våken store deler av natten og likevel stå på for fullt om dagen. De fleste av oss fungerer dårlig når vi har sovet lite. Det å holde folk våkne brukes til og med som tortur. Man kan bli nedbrutt og sinnsforvirret av søvnmangel.

Tips for roligere netter
Hvis barnet fortsetter å være urolig også de første ukene etter hjemkomsten, kan det bli mye nattevåk, og du blir kjempetrett. Du kan komme til å hate lyden av barnegråt.

De aller fleste brystbarn trenger nattmåltid iallfall det første halvåret - og mange ber om det mye lengre. Morsmelken er så lett fordøyelig at kroppen har utnyttet den fullt ut allerede etter noen timer. Dessuten er det uheldig for brystene at det går en hel natt uten noe tømming. De blir overfylt og tar det som et tegn på at produksjonen må settes ned. Selv om du våkner med ubehagelig spreng etter en fredelig natt betyr det ofte at det blir lite melk senere på døgnet.

Mitt råd er at dere de første 6-8 ukene lar barnet få mat når som helst det krever det, hele døgnet. I gjennomsnitt sover barn rundt 16 timer totalt pr. døgn i denne perioden, med store individuelle variasjoner.
Hvis du lærer barnet å skille mellom dag og natt, kan dere få det roligere.

Her er noen flere tips:

Mer uro når du begynner å jobbe igjen?
Noen barn blir urolige når mor begynner å jobbe igjen. Det fredelig harmoniske barnet som spiser grøt og middag i tillegg til morsmelk oppfører seg plutselig som et lite brystbarn igjen. Krevende og urolig vil det stadig ha pupp, særlig om natten. Trolig savner barnet deg om dagen og tar igjen om natten. Kanskje kan du bruke ammefritimen til å begynne en time senere på jobb om morgenen. Da kan du kose med barnet. jobben, fordi hun alt spiser så mye annen mat og sugde så mye resten av døgnet. Når du kommer hjem, kan du utsette voksen-middagen til senere, og legge deg nedpå og bare kose med barnet så lenge hun vil.

Drømmen om en hel natts søvn
Drømmen for mange er at barnet skal sove over natten tidligst mulig. En nesten likelydende setning som går igjen i flere brevene jeg har liggende. Nattstellet er mere svigermors/helsesøsters problem enn mitt. Det er de andre som sier at nå må det bli slutt. Er det forventningene det er noe galt med.

Ikke la noen andre bestemme at du skal stålsette deg og tåle at barnet kaller på deg, uten å svare. Vær sammen med det mest mulig! Det er lansert forskjellige sovekurer for barn. Vær skeptisk. Tenk på alle de rare autoritære påfunn som gjennom tidene har vært brukt til å skille mødre og barn. Ikke gjør noe som strider mot det beste i deg selv, nemlig ønsket om å dekke barnets behov for nesten enhver pris.

Tips for at mor skal få mer søvn i løpet av døgnet
En helt annen ting er at du må få sove når du er utslitt. Tenk etter om det er noen tidspunkter på dagen når du kan legge deg nedpå:

Egne erfaringer
Jeg har også vært i de rasjonelle eksperters klør som ung mor. La ham skrike , sa de om den første. Han lå på eget rom. Jeg måtte holdes tilbake i sengen mens ungen skrek og skrek. Det ble omsider stille. Da lå han rød og hoven av gråt og hadde sprellet så voldsomt at hodet var kommet ned i fotenden av kurven.

Neste sønn. Nå gikk det bra med ammingen. Men helsesøster syntes det måtte klare seg med nattstell etter noen måneder. La ham skrike. Ja vel. Det var jo fristende å få rolige netter. Vi bar babykurven til den enden av leiligheten der det var minst lytt. Og han skrek - og skrek. Jeg satt ved kurven mens tårene silte. Han var desperat. Kunne ikke skjønne hvor det var blitt av den myke varme mammaen som alltid pleide å komme. Etter en time gav jeg opp og løftet den skjelvende bylten til meg. Siden angret jeg alltid på den natten.

Tredje barn. Mange år og mange erfaringer senere. Hun bodde på kroppen min i begynnelsen. Sov i sengen vår eller hang i en vugge tett inntil den. Fikk aldri gråte uten trøst. Alltid var det kjærlige mennesker rundt. Alltid kom brystet når det trengtes. Hun var en usedvanlig fredelig, fornøyd unge i oppveksten. Tilfeldig? Kanskje. Men jeg nevner det fordi ganske mange mødre forteller om lignende erfaringer.

Mozon.no