Bare 30 000 gener

Forskjellen mellom bananfluen og mennesket er bare 13 000 gener. Forskerne har inntil nylig trodd at mennesket hadde over 100 000 gener. Tallet viser seg å være rundt 30 000, bare en knapp tredel mer enn bananfluen.

I dag publiseres for første gang en oversikt over menneskets samlede arvemateriale, vårt genom. De to forskergruppene , den ene i regi av det europeisk-amerikanske humane gemon-prosjektet (HUGO), det andre i regi av firmaet Celera Genomics Corp. i USA, anslår at vi har mellom 26 000 og 39 000 gener, altså rundt 30 000. Forskerne mener de har kartlagt 99,96 prosent av genene. Tidsskriftene Science og Nature samarbeider om publiseringen.

Hvert gen koder for et av kroppens proteiner. Mellom genene ligger det mye arvestoff eller DNA som man ikke helt kjenner funksjonen til, karakterisert som store ørkenområder. Det kan også være vanskelig å se hvor genkoden starter og stopper, anslaget over antall gener er derfor foreløpig.

Et antall på 30 000 gener innebærer at mennesket bare har 30 prosent flere gener enn bananfluen og fem ganger mer enn bakterien P. aeruginosa.

Alle mennesker har 99.99 prosent av de samme genene som alle andre mennesker. Men det er likevel noe variasjon i DNA-koden fra menneske til menneske. Bare i en prosent av tilfellene er avviket så stort at det proteinet som skal dannes på basis av genet, ikke fungerer som det skal.

1100 sykdomsgener
Rundt 1100 gener finnes i variasjoner som er av en slik art at de kan gi en arvelig sykdom. Forskerne regner med å bruke flere tiår på å finne fram til hvilke genvariasjoner som kan gi sykdom. I dette arbeidet må også samspill mellom miljø og gener og mellom ulike gener avdekkes, noe som blir et møysommelig arbeid.

Forskerne må finne ut hvilket protein hvert enkelt gen styrer produksjonen av, og hva som er naturlige variasjoner og sykdomsfremkallende variasjoner. Arvelige sykdommer skyldes for eksempel ofte feil på enzymer, som er en gruppe proteiner.

I årene framover regner forskerne med å avdekke årsakene til kreft, astma, diabetes og en rekke andre sykdommer. Også avhengighet av nikotin og narkotika er genetisk bestemt.

Lite Y-kromosom
Genene er plassert i 23 forskjellige kromosompar. Hos kvinner er det 23. paret to X-kromosomer, hos menn et X og et Y-kromosom. Forskerne har nå funnet at Y-kromosomet har svært få gener, og de fleste foreligger i mange kopier, som om naturen har gjort hva den kan for at det mannlige arvestoff skal overleve. Y-kromosomet inneholder blant annet gener for utvikling av testiklene og for sædproduksjonen.

Rundt omkring i verden holdes det i ettermiddag en rekke pressekonferanser hvor nyvinningene presenteres.

 

Mozon.no, 12.02.2001