Banker: Damer over 40 mest sexy

DinSide fortalte i en tidligere artikkel at kredittopplysningbyråer bruker ulike poengskalaer for å rangere over 3,5 millioner nordmenn målt etter kredittverdighet. Hvordan foregår denne poengberegningen og hva skal til for å få full poengpott?

Creditinform, ett av landets største kredittopplysningsbyråer, foretar daglig omlag 4.000 kredittberegninger av privatpersoner på vegne av banker og andre finansinstitusjoner. Slike beregninger foretas hver gang du søker om boliglån eller kreditt av en viss størrelse.

Byrået sammenfatter kredittberegningen ved hjelp av en "personcreditscore". Her får du og jeg, og omlag 3,5 millioner andre nordmenn, passet påskrevet. På bakgrunn av en rekke opplysninger havner vi et eller annet sted på en poengskala som går fra 0 til 100 poeng.

Inntekt og formue er viktige elementer i poengberegningen, men er bare noen få av en rekke avgjørende kriterier. Her er de viktigste:

    RISIKO SCORE PERSON ER BASERT PÅ INFORMASJON OM:
  • Kjønn
  • Alder
  • Nettoinntekt
  • Beregnet bruttoinntekt
  • Netto formue
  • Adressestabilitet
  • Næringsinteresser
  • Betalingserfaring
  • Informasjon om fast eiendom
  • Bosted
- Inntekt og betalingshistorikk er de to desidert viktigste kriteriene i vår modell. Men også kjønn er viktig. Skal jeg gi et typisk eksempel på en person som oppnår 100 poeng av 100 mulige nå det bli en kvinne med høy og stabil inntekt og som har passert 40 år, opplyser Jan Ilseth i CreditInform til DinSide.

Han vil ikke spekulere for mye i dette, men en åpenbar forklaring er at menn er mer økonomisk utsatt i forbindelse med samlivsbrudd og skilsmisseer.

I andre enden av skalaen finner vi personer som i løpet av de siste 12 måneder har pådratt seg en eller flere betalingsanmerkninger.

- Dette kriteriet er veldig strengt, sier Ilseth og opplyser at byrået i øyeblikket har 130.000 nordmenn i sine databaser med null poeng.

Saklig behov

Ikke hvem som helst kan få opplysninger.

- Det må være et saklig behov tilstede for at vi skal kunne gi opplysninger. At du ønsker å spionere på naboen er ikke et tilstrekkelig behov, sier Ilseth.

CreditInform og andre benytter flere kilder for å få vite mest mulig om deg. Løsøreregisteret, Lingningskontoret, Brønnøysundregisteret og Folkeregisteret er de flittigst benyttede kilder. Noen opplysninger er beskyttet og gis ikke ut til alle. For eksempel har banker og finansinstitusjoner konsesjon til å motta opplysninger fra CreditInform som har utspring fra folkeregisteret.

Opplysninger tre år tilbake i tid

Når du blir kredittsjekket innhenter byråene opplysninger om deg fra inntil tre år tilbake. Personregisterloven og datatilsynets konsesjon til det enkelte byrå setter begrensninger, men ikke for opplysninger som du selv gir fra deg frivillig.

Betalingsevne vurderes ut i fra tallene fra ligningskontoret. Blant annet vurderes din nettoinntekt i forhold til din netto formue. Dine egne frivillige opplysninger kommer i tillegg. Dersom du ikke vil oppgi din brutto inntekt har kredittopplysningsbyråene avanserte statistiske metoder som anslår hva den er.

Andre opplysninger som byråene får automatisk av ligningskontoret er hvor mye du har betalt i skatt de siste tre år og hvilken skatteklasse du tilhører. Fra andre offentlige institusjoner innhentes i tillegg opplysninger om fast eiendom som du eier og eventuelle næringsinteresser.

Betalingsvilje og vekttall
Betalingsvilje er sammen med betalingsevne de to viktigste faktorene i bedømmelsen av din kredittverdighet. Betalingsvilje går først og fremst på din betalingshistorikk. Dersom du er flink å betale regninger, har du høyst sannsynlig ingen såkalte betalingsanmerkninger. Dårlige betalere kan imidlertid pådra seg anmerkninger som det finnes hele 16 forskjellige typer av.

Betalingsvilje måles ikke bare etter antall og type anmerkning, men også etter variabler som alder, kjønn, bosted og adressestabilitet. Variablene gis et vekttall avhengig av hvor viktig de er i den store sammenheng.

- Vi legger alle disse variablene inn i våre formler når vi skal regne ut kredittverdighet, opplyser Elin Stuuberud i Dun & Bradstreet. Hun forklarer at statistikk viser at det faktisk er sammenheng mellom betalingsvilje og faktorer som bosted og adressestabilitet.

Sikkerhet
Sikkerhet er en opplysning som banken selv må vurdere betydningen av. Ifølge DnB er sikkerhet underordnet betalingsvilje og -evne.

Leser ikke kontoutskriften

Dersom du er bekymret over at banken gjennom kontoutskrifter vet mer om deg enn det som behagelig er, så kan du kanskje bli litt beroliget av informasjonssjef Geir Falkenberg i DnB.

- Det er uhyre sjelden at vi kikker på kundens kontohistorikk, sier han. DnB baserer seg på anbefalinger fra Dun & Bradstreet, som blir supplert med bankens egne vurderinger av kunden. Banken ser da på kundeforholdet under ett og bankens eventuelle øvrige kjennskap til personen.