Hvilke fond skal jeg spare i?

- Bankene bør sette ned fondsgebyrene

Flere handler uten hjelp fra bankenes rådgivere, og det mener Forbrukerrådet bør påvirke prisen på fondene.

ØNSKER LAVERE PRIS: Jorge Jensen i Forbrukerrådet mener at når bankens ansatte erstattes selvbetjeningsløsninger og roboter, er det naturlig at kundene får ta del i kostnadsreduksjonen ved at fondsgebyrene reduseres. Foto: John Trygve Tollefsen.
ØNSKER LAVERE PRIS: Jorge Jensen i Forbrukerrådet mener at når bankens ansatte erstattes selvbetjeningsløsninger og roboter, er det naturlig at kundene får ta del i kostnadsreduksjonen ved at fondsgebyrene reduseres. Foto: John Trygve Tollefsen.Vis mer

En undersøkelse Forbrukerrådet har gjennomført viser at tre av fire som kjøper fond i Norge klarer seg fint uten bankrådgiver, og sju av ti har internett som sin eneste rådgiver når de kjøper fond.

Nettbanken Nordnet kjenner seg igjen i funnene. For noen år tilbake ble det solgt mest fond via finansielle og bankenes rådgivere, men trenden nå er at en stadig større andel av fondssalget skjer på nett, enten ved at kundene finner fram til fondene selv, eller ved at de benytter digitale verktøy, ifølge spareøkonom Bjørn Erik Sættem.

Kron, som også tilbyr spareråd på nett, mener finansbransjen må slutte å snakke «finansk» og heller snakke på en forståelig måte om sparekundenes målsettinger og behov.

- Vi ser at det har blitt langt bedre med introduksjonen av spareroboter, men det er fortsatt langt igjen. Hos oss jobber vi hver dag for å gjøre fondssparing enklere og rimeligere, og vår sparebot er, i motsetning til andre, ikke en «salgsrobot» for egne produkter, sier leder Joar Hagatun til Dinside.no.

Bankene bør redusere gebyrene

Jorge Jensen, fagdirektør for finans i Forbrukerrådet, mener at når bankens ansatte erstattes selvbetjeningsløsninger og roboter, er det naturlig at kundene får ta del i kostnadsreduksjonen ved at fondsgebyrene reduseres.

- Går du til en bankrådgiver og skal ha råd om hvilke fond du bør kjøpe, kan du være temmelig sikker på at du ikke får anbefalt billige indeksfond, da banken ikke får betalt for å selge slike fond, sier Sættem i Nordnet til Dinside.no.

For å si det enkelt: Indeksfond blir kjøpt, ikke solgt, altså markedsført, understreker spareøkonomen.

Tøff konkurranse mellom bankene

Forbrukerrådet berømmer DNB, Norges største bank, for at de gikk foran og reduserte fondsprisene kraftig ved inngangen til 2018. De forventer at de andre bankene vil følge på. Om de ikke gjør det, priser de seg trolig ut av markedet.

Nordea, Norges nest største bank, har lansert sin sparebot Nora, med mål om å gjøre fondssparing så lett at alle kan klare det. Kundene svarer på noen spørsmål, og i løpet av noen minutter får de veiledning om risiko, beløp og horisont de bør ha på fondssparingen.

- På fondene Nora formidler har vi senket forvaltningshonoraret ned mot 0,6 prosent. Det reflekterer også at kundene her får mer automatisert rådgivning, og gjør mer selv, sier kommunikasjonssjef Synne Ekrem til Dinside.no.

Hun legger til at Nordea skal være konkurransedyktige, også på pris, og vurderer fortløpende honorarstrukturen sin. Konkurransen i bransjen er tøff, og forvaltningshonorarene har beveget seg nedover, en trend de tror vil fortsette i tiden framover.

Glemmer gebyrene

Undersøkelsen til Forbrukerrådet viser at halvparten av dem som kjøper fond, ikke vet forskjellen mellom indeksfond og aktive fond, henholdsvis den billige og dyre fondsvarianten. Velger du aktivt fond, er gebyret nærmere seks ganger høyere.

- Gebyrene tar derfor et godt kakestykke av avkastningen din. Dette underkommuniseres av flere bankrådgivere. Indeksfond er langt billigere enn aktive fond, og vil for de fleste småsparere være et langt bedre alternativ, sier Jensen.

Ifølge Sættem i Nordnet går utviklingen mot lavere forvaltningskostnader i fondene, noe det er flere årsaker til:

  • Andelen billige indeksfond øker på bekostning av dyrere aktive fond i porteføljene til norske fondskunder, dog fra et lavt nivå på om lag ti prosent.
  • Forvaltningskostnadene i aktive fond er under press. Men, når det er sagt, finnes det likevel gode aktive fond, som har slått indeksen mange år på rad, etter kostnader.

Et godt tips til sparere er å sjekke gebyrene på ulike fond som selges i Norge på Finansportalen.

Slik handler du fond på egen hånd

De fleste som sparer i fond er fremdeles lojale til banken sin, ifølge Forbrukerrådet. Over halvparten i undersøkelsen opplyser at de kjøper fond fra bankens nettside, og en god del kunder kunne nok ha godt av å sammenlikne tilbudene som er tilgjengelige.

- Det er nemlig ingen grunn til å være lojal mot banken din dersom gebyrene spiser mer enn de burde av sparingen din, sier Jensen.

Før du går i gang med enhver form for pengeplassering, bør du bruke tid på å avklare hva du ønsker å oppnå med sparingen, anbefaler Jensen. Hvis du sparer mot et konkret formål, som finansiering av egen etterutdanning, er du kanskje mer opptatt av å ikke tape en eneste krone enn å få høyest mulig avkastning.

Dinside har tidligere snakket med Geir Ormseth, fondsansvarlig i Finansportalen, og her er tre av rådene han gir:

  1. Du bør ha globale indeksfond som basis: Dersom du ønsker bare ett fond, bør det være globalt, og så kan du eventuelt supplere med norske fond. De aktive fondene makter ikke å slå indeksfondene i avkastning, så derfor er sistnevnte det beste valget.
  2. Ormseth mener gebyr er viktigere enn avkastning ved valg av ASK-fond. Det er nesten umulig å finne forskning som støtter å basere seg på historisk avkastning.
  3. Når det gjelder gebyr på indeksfondene, er alt mellom 0,2 og 0,3 prosent billig og sånn sett gode kjøp. Lavest pris er alltid best, ifølge Ormseth. Det samme gjelder aktive, norske fond, at lave gebyr er lurt å se etter.