Bandt boliglånsrenta i 2009:
- Skulle hatt mer is i magen

Silje valgte å binde renta på halve boliglånet sitt i mars 2009. I dag ville hun ikke gjort det.

FASTRENTE: Sett at renten på boliglånet ditt økes gang på gang, hva ville du gjort da? For mange kan det være fristende å stoppe renteøkningen ved å binde renten, men det er ikke sikkert dette er mest lønnsomt i lengden. Foto: Shutterstock/NTB Scanpix.
FASTRENTE: Sett at renten på boliglånet ditt økes gang på gang, hva ville du gjort da? For mange kan det være fristende å stoppe renteøkningen ved å binde renten, men det er ikke sikkert dette er mest lønnsomt i lengden. Foto: Shutterstock/NTB Scanpix. Vis mer

I 2006 hadde Silje Danielsen nettopp kjøpt sin første bolig på Skøyen i Oslo. Hun hadde tatt opp lån på rett over 1,5 millioner kroner og hadde flytende rente på 3,85 prosent.

I mars 2009 valgte hun imidlertid å binde renta på halve lånet sitt.

- Jeg bandt den til 5,1 prosent med ti års bindingstid, for flytende rente gikk jo bare høyere og høyere opp, sier 37 år gamle Danielsen til Dinside.no.

- Skulle hatt mer is i magen

Danielsen forklarer at hun valgte fastrente på halve lånet for å mer forutsigbarhet, ettersom rentene bare økte og økte. Når hun ser tilbake i dag, derimot, mener hun valget heller handler om at hun hadde lite erfaring med å ha høy gjeld.

I dag ville hun heller beholdt flytende rente og opprettet en sparekonto for å takle de økte renteutgiftene.

- Jeg skulle hatt mer is i magen. Jeg ville ikke gjort det samme i dag, sier Danielsen.

Måtte betale 30.000 kroner i overkurs

Da Danielsen kjøpte hus og cashet ut det resterende fastrentelånet i 2017, måtte hun betale rundt 30.000 kroner i overkurs til banken.

Overkurs er noe du må betale hvis du velger å avslutte fastrentelånet før bindingstiden er over. Da kan banken kreve erstatning for eventuelt tap de får av at du ikke er deres lånekunde lenger.

- Det var vel DNB som tjente mest på fastrentelånet mitt, sier Danielsen.

Tjente ikke på å ha fastrente

Jon Hendricks, banksjef i Bærum, som kjenner til Danielsens sak, er enig i at hun nok ikke lønte seg å binde renten.

- Til gjengjeld kan du si at hun har hatt en mer forutsigbar økonomi, noe som kanskje har hatt en verdi i seg selv, sier Hendricks til Dinside.no.

Ifølge ham har salg av fastrentelån hos DNB ligget stabilt på rundt ti prosent de siste ti årene, med noen topper som følge av lave prisen, som for eksempel vinteren 2015, da 12 prosent av kundene hadde fastrente.

- Fastrentelån er noe du velger hvis det er viktig for deg å vite akkurat hva du skal betale hver måned. Du betaler litt ekstra for å slippe overraskelser. Dersom du har fast inntekt og relativt lav gjeld, vil jeg heller anbefale flytende rente. Da tåler du en renteoppgang hvis den kommer, samtidig som du trolig oppnår lavere rente i sum over tid, sier Hendricks.

Andre måter enn fastrente å takle renteøkning

Elisabeth Realfsen i Finansportalen har sett tilbake på rentehistorikken for to boliglånsprodukter med lang levetid hos landets to største banker: DNB og Nordea.

I mars 2009 hadde disse et lavt prisnivå for flytende rente sammenlignet med noen turbulente måneder i forkant. Da Danielsen bandt renten til 5,1 prosent, lå den grovt sett ett prosentpoeng over flytende rente på samme tidspunkt.

- Hvis målet hennes var å tjene penger på fastrenteavtalen, viser historikken svært tydelig at hun mislykkes. Hvis hennes mål var å oppnå en forsikring mot økt boliglånsrente, derimot, oppnådde hun det, sier Realfsen til Dinside.no.

Nå viste riktignok renteutviklingen i de påfølgende årene å bli slik at hun ikke hadde trengt «forsikringen», verken på kort eller lang sikt, men det kunne ingen vite i mars 2009, legger hun til.

Realfsen kommer med to alternative måter å takle renteøkning i stedet for å binde boliglånsrenten:

  1. Hver måned setter du inn et beløp på en innskuddskonto med så høy rente som mulig tilsvarende differansen mellom fast og flytende rente.
  2. Du øker nedbetalingstempoet på gjelden, slik at effekten blir den samme som i alternativet over.

Forberéd deg på framtiden

Torsdag kom den ventede beskjeden: Norges Bank økte styringsrenten igjen. Renta ble økt med 0,25 prosentpoeng, som betyr at styringsrenta nå ligger på én prosent.

Det gjenstår å se hvordan bankene reagerer.

Sentralbanken har varslet flere renteøkninger framover, og boliglånsrenten kan da øke fra et gjennomsnitt på 2,5 prosent i dag til i underkant av 4 prosent i 2021.

OPPDATERT: DNB varsler, som første bank, økte renter med inntil 0,25 prosentpoeng.