Hvor er mitt personnummer? Norge år 2055 <br />
 Foto: tg
Hvor er mitt personnummer? Norge år 2055
Foto: tgVis mer

År 2055-problemet

Du har kanskje hørt at de fleste datamaskiner vil krasje i år 2000, men det er bare småtteri i forhold til år 2055. Det året slipper vi nemlig opp for fødselsnummer her i Norge, forteller Mette Øverby, konsulent i Skattedirektoratet.

Dagens fødselsnummersystem ble etablert 1. oktober 1964, da oppbyggingen av et sentralt personregister startet. Alle som var bosatt i Norge på folketellingstidspunktet i 1960 fikk tildelt et eget fødselsnummer, og siden 1964 har fødselsnummer blitt tildelt fortløpende.

Skattedirektoratet har vedtatt å fortsette med dette nummersystemet etter år 2000, men i år 2054 er det ikke flere nummer igjen.

Hva er et fødselsnummer

Fødselsnummeret ditt består av datoen du ble født pluss fem tilleggssiffre ( personnummeret ). De tre første av disse sifrene er individnummeret ditt, hvorav det siste forteller deg om du er gutt eller jente (oddetall = gutt, partall = jente). De to siste sifrene i fødselsnummeret ditt, er generert utfra en formel som skal sikre at ingen har likt nummer som deg.

Fødselsnummeret ditt er nemlig unikt, og du beholder det selv etter at du er død. Alle som var født fra 1855 og til 1900, ble tildelt et individnummer fra 500 til 749. Personer som er født i vårt århundre tildeles individnummer fra 0 til 499. Fra år 2000 vil en ta i bruk individsifferserien fra 500 - 999.

Per dag kan det altså kun registreres 500 personer, og ettersom man ikke har tilført hele årstallet i fødselsdatoen, vil man i år 2055 ha brukt opp alle tallkombinasjonene som eksisterer med tresiffret individnummer.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Et uregistrert liv

Babyer som blir født 1. januar 2055 vil med andre ord ikke bli registrert. De kan ikke få fødselsattest eller andre offentlige papirer. Førerkort og minibankkort kan de bare glemme. Trygdeutbetalinger, skatt og pensjon kan man også se langt etter. Stort sett alle personsregistreringssystemer i Norge, bruker personnummer.

Derfor er dette et stort dilemma for myndighetene. Skal man innføre et helt nytt personnummersystem, eller legge til flere sifre i de eksisterende numrene?

-Vi har sett hva slags problemer et ekstra siffer har skapt i forbindelse med år 2000, sier Mette Øverby .

- Tenk deg hva slags konsekvenser det vil få for alle datasystemer dersom man ikke tar høyde for et par ekstra siffer i personnummeret. Alt må bygges om og kostnadene vil bli på flere milliarder. I land som USA, Tyskland og Frankrike har man ikke personnummer slik som her i landet. Der har man et eget nummer for førerkort, et for trygd, et for forsikring og våre europeiske naboer vil dermed ikke gå tomme for tall på mange hundre år.

Vi så i Norge at Telenor la om alle telefonnummer for et par år siden, slik at det skulle være plass til flere muligheter. Telefonnummer har den fordelen, at de kan bli brukt om igjen av noen andre etter et par år. Slik er det ikke med personnummer, og om 50 år vil det ikke være moro å jobbe i Skattedirektoratet, legger hun til.

Overlatt til neste generasjon

Ledelsen i Skattedirektoratet, som har ansvar for det sentrale folkeregister og tildeling av fødselsnummer, har nettopp vedtatt at problemet med for få personnummer skal overlates til neste generasjon.

- Det er bare 10 år siden man begynte å forstå problematikken rundt år 2000, og da fikk man plutselig vanvittig dårlig tid til å lage løsninger for verdens datautstyr, sier Øverby. I tillegg til at Norge går tom for personnummer muligheter i år 2055, har vi har også oppdaget at det allerede er for få individnummer for personer som er født på 50 og 60 - tallet.

Fremmedpolitiet var inntil et par år siden, flinke til å gi datoer som 1. januar til innvandrere som ikke kunne dokumenter når de var født. Resultatet har blitt at det er bare noen få individnummer igjen på disse datoene, spesielt for folk født mellom 1950 og 1960. Skulle vi få flere innvandrer som for eksempel er født 1. januar 1958, er det mulig at de må ta i bruk en annen dato i personnummeret sitt enn den virkelige fødselsdatoen.

Å leve et helt liv med feil fødselsdato, kan skape store problemer i de fleste systemer, avslutter Øverby.