Ansiktslammelse kan oppstå plutselig

Noe så uskyldig som litt trekk eller forkjølelse kan utløse ansiktslammelse. Ansiktets bevegelsesnerve har da fått en skade. Det går som regel over etter noen uker.

Facialisparese eller ansiktslammelse skyldes en skade av ansiktets bevegelsesnerve. Det kan være en perifer skade, det vil si en skade som har oppstått på nervens vei fra hjernen eller sentralnervesystemet til ansiktet. Årsaken kan også skyldes en sentral skade, det vil si en skade i selve sentralnervesystemet.

En lammelse som skyldes en perifer skade oppstår som regel uten noe forvarsel. Lammelsen kan komme etter at man har vært utsatt for trekk eller etter en forkjølelse. Det mest vanlige er allikevel at den oppstår uten sikker forklaring eller tegn til annen sykdom.

Slik ensidig, perifer lammelse er en forholdsvis vanlig tilstand hos ellers friske personer.

Lammelse som derimot skyldes en sentral skade er vanligvis som følge av en alvorlig sykdom eller skade på hjernen. Her er det vanlig å ha andre symptomer i tillegg til lammelsen. Sentral ansiktslammelse ses hyppig ved hjerneslag.

Hva er årsaken?
Såkalt sentral ansiktslammelse skyldes vanligvis hjerneslag, eller en hjernesvulst som trykker på nerven og ødelegger funksjonen.

Perifer ansiktslammelse opptrer som nevnt normalt uten tilknytning til annen sykdom. Denne tilstanden kalles også Bells lammelse. I noen få tilfeller kan slik lammelse allikevel skyldes infeksjoner som påvirker nerven, skader etter operasjoner i området, eller nevrologisk sykdom hvor også andre nerver er påvirket.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Hvordan stilles diagnosen?
Lammelsen kan vanligvis ses tydelig som en skjevhet i ansiktet. Den kan demonstreres ved at pasienten forsøker å smile, plystre eller knipe igjen øynene. Sykehistorien din vil ofte avklare om lammelsen er et isolert fenomen, eller ledd i en annen sykdom. Enkle undersøkelser kan gjøres for å finne ut om nerveskaden sitter sentralt eller perifert.

Blodprøver kan videre være aktuelt for å lete etter antistoffer mot bakterier eller virus.

Ved en sentral ansiktslammelse vil man utrede hjerneskaden grundig på sykehus. Det vil her blant annet bli foretatt CT-røntgen som er en billedundersøkelse av hjernen.

Behandling
Hensikten med behandlingen er å hindre at hornhinna på øyet blir skadet. Øyet er utsatt for skade på grunn av manglende evne til å lukke øyet skikkelig. Hornhinna beskyttes ved at man drypper kunstig tårevæske på øyet på dagtid, mens man bruker salve og tildekking av øyet som behandling om natten. Dersom du lider av en slik ansiktslammelse kan det være lurt å bruke solbriller for å beskytte øyet.

Du kan videre forsøke å trene opp ansiktsmuskulaturen ved å gjøre forskjellige grimaseøvelser.

Går over i fleste tilfeller
Om lag 85% av personene som lider av perifer ansiktslammelse av ukjent årsak blir helt friske igjen. De lettere lammelsene bedres ofte i løpet av 4-6 uker. De mer omfattende lammelsene kan vedvare i mellom 3-9 måneder før man merker noen bedring. Selv om man ikke blir bedre før etter lengre tid, er det imidlertid gode sjanser for at man blir helt bra.

Yngre pasienter med lettere grader av lammelse har den beste prognosen for å bli helt kvitt sykdommen.

Vil du vite mer?
Gå til helsesjekken og søk på ansiktslammelse. Når du klikker på Vil du vite mer i slutten av artikkelen, kommer du til informasjon skrevet for helsepersonell.

 

Kilde: Norsk elektronisk legehåndbok. Mozon.no 31.01.2001.