FELLESPROSJEKT: Hvis du ønsker å gjennomføre et gründerprosjekt alene eller sammen med andre, kan dere markedsføre dere på en plattform for folkefinansiering, men husk at investeringer aldri er uten risiko. Foto: Shutterstock/NTB Scanpix.
FELLESPROSJEKT: Hvis du ønsker å gjennomføre et gründerprosjekt alene eller sammen med andre, kan dere markedsføre dere på en plattform for folkefinansiering, men husk at investeringer aldri er uten risiko. Foto: Shutterstock/NTB Scanpix.Vis mer

Fordeler og ulemper med folkefinansiering

Alt du må vite om folkefinansiering

Du kan tape alle pengene, enten om du er gründer eller investor.

Sitter du med en forretningsidé i magen, men mangler penger til å sette den ut i livet, eller rett og slett lurer på om folk flest er enig i at dette er tidenes idé?

Folkefinansiering, crowdfunding på engelsk, kan være løsningen. Dette går ut på at gründere og selskap henter inn mange mindre pengebeløp fra flere investorer gjennom en digital plattform. På den måten er det mulig for gründerne å nå ut til mange investorer.

Dinside har tidligere skrevet om folkefinansierte forbrukslån.

Kan være risikofylte investeringer

- I og med at det ofte dreier seg om mindre beløp og mange investorer eller långivere, blir det risikodeling, sier Dag Jørgen Hveem, høyskolelektor ved BI.

Jorge Jensen, fagdirektør for finans i Forbrukerrådet, påpeker at virksomhetene på folkefinansieringsplattformene gjerne er nykommere og under etablering, og hva som er den riktige prisen på selskapet eller hvordan det faktisk vil prestere over tid, vil i disse tilfellene være vanskelig å fastslå for dem som vil investere i dem.

- De som vurderer å investere i et selskap må alltid gjøre seg kjent med hva de investerer i. Hvis du investerer i virksomheter på de ordinære børsene, er det lett å selge seg ut hvis du plutselig trenger pengene eller det går dårlig med selskapet, sier Jensen.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Videre er rådene: Hvis du ikke forstår hva du er i ferd med å investere i, bør du ikke gjøre det, samt når du investerer, skal du ikke bruke penger du ikke tåler å tape.

- Kommet for å bli

Finanstilsynet ser en økende interesse for folkefinansiering, og de siste to åra har de registrert tre låneformidlere som har etablert en folkefinansieringsplattform. Men, tilsynet understreker også risikoen knyttet til denne typen låneformidling.

- Forbrukerne må være klar over risikoen for at låntaker ikke betaler tilbake lånet. Långivere risikerer å tape hele det utlånte beløpet. Videre må forbrukere være klar over at det kan være problematisk å få tilbake penger dersom folkefinansieringsplattformen går konkurs, sier seniorrådgiver Jo Singstad.

Låneformidlingsvirksomhet er ikke konsesjonspliktig, men skal meldes til Finanstilsynet, og kan ikke starte opp før foretaket er registrert hos tilsynet. Det er også utarbeidet en veileder for folkefinansiering.

Forbrukerrådet følger også utviklingen innen folkefinansiering oppmerksomt. De kan allerede nå slå fast at dette er kommet for å bli.

- Om det blir en suksess for forbrukere, gjenstår å se. Så langt er iveren i Norge vært lavere enn hva vi ser i andre land rundt oss, sier Jensen.

Folkefinansiering versus banklån

Så, hvilke gründere og bedrifter passer folkefinansiering for?

Kapitaltilgangsutvalget konkluderte i en utredning i vår med at det var vanskelig for vekstselskap med kapitalbehov for opptil 20 millioner kroner å få finansiering. Her kan folkefinansiering skaffe til veie penger når annen finansiering er lite tilgjengelig.

- I motsetning til vanlige lån, gis folkefinansierte lån med raskere behandlingstid. Vanligvis også med enklere vilkår når det gjelder sikkerhet og garantier, sier Aksel Mjøs, førsteamanuensis ved Norges Handelshøyskole og leder av Kapitaltilgangsutvalget, da ovennevnte utredning ble levert.

På den andre siden må bedriftene selv vinne investorenes tillit ved folkefinansiering, det er ikke nok å overbevise banken.

Folkefinansierte lån er mindre enn banklån, og mindre fleksible på varighet og vilkår. Slike lån er særlig aktuelle for bedrifter med lite pantbare eiendeler, eller gründere som mangler egne velstående nettverk å hente kapital fra.

DNB gir gründerhjelp

En bank som har tatt folkefinansiering inn i virksomheten sin er DNB. Deres tjeneste Startskudd er hovedsakelig en belønningsbasert folkefinansiering, altså foregår det slik at folk støtter et prosjekt mot å få en gjentjeneste, som en vare eller tjeneste, rabatterte produkter, invitasjon til lansering eller heder og ære.

Siden oppstarten i april 2017, har oppstartsselskaper samlet inn nesten ti millioner kroner gjennom DNBs folkefinansieringsplattform.

- Som samfunn er vi helt avhengig av at flere gründerbedrifter vokser og lykkes framover. Når vi vet at tilgang til kapital er en av de største utfordringer for gründere, er folkefinansiering et fantastisk supplement, sier Benedicte Schilbred Fasmer, konserndirektør for bedriftsmarkedet i DNB.

STARTHJELP: På DNBs folkefinansierte låneplattform kan du følge med på hvor mye du får fra investorer, eller se hvordan selskapet du har investert i gjør det sammenlignet med andre. Foto: skjermdump.
STARTHJELP: På DNBs folkefinansierte låneplattform kan du følge med på hvor mye du får fra investorer, eller se hvordan selskapet du har investert i gjør det sammenlignet med andre. Foto: skjermdump. Vis mer

Sjekk om du får penger igjen hvis bedriften ikke lykkes

På Startskudd skilles det mellom fast og fleksibelt målbeløp, altså den pengesummen gründeren er interessert å nå gjennom folkefinansiering.

Her må du være bevisst på at hvis du velger fast målbeløp så vil du som gründer ikke få noen penger hvis målet ikke nås, mens de som har investert i det faste målet, får pengene sine tilbake hvis gründeren ikke lykkes.

Med fleksibelt målbeløp vil gründeren få pengene uansett, mens investorene ikke får pengene igjen hvis prosjektet ikke lykkes.

DNB tar ikke gebyr fra givere som bruker Vipps, men tar tre prosent i transaksjonsgebyr for dem som bruker Visa, MasterCard og American Express. De som har prosjekter på Startskudd, blir avkrevd et administrasjonsgebyr på tre eller fem prosent, som trekkes fra totalt innsamlet beløp før det utbetales.