80 000 astmatikere puster for tungt

Halvparten av europeiske astmapasienter har pusteproblemer hver dag. For få bruker riktige medisiner. - Det er ingen grunn til å tro at situasjonen er bedre i Norge, sier overlege Leif Bjermer. Det innebærer at minst 80 000 norske astmatikere har dårligere pust enn nødvendig.

Nesten halvparten, 46 prosent, av europeiske astmapasienter forteller at de har pusteproblemer hver dag. Nesten en av tre våkner av pustebesvær minst en gang i uka. Dette går fram av en stor europeisk undersøkelse, AIRE-studien, som er gjennomført i sju europeiske land. Fra Norden er Sverige representert, Norge er ikke med. Forskerne ringte opp 74 000 husholdninger, spurte om det var astmapasienter i husholdet og intervjuet dem. I alt svarte 2800 pasienter på spørreskjemaet.

Langt fra WHOs mål
Etter Verdens helseorganisasjons målsettinger skal astmapasienter få så god behandling at de merker lite eller ingenting av sin sykdom. Med god behandling skal de ha så god pust at de kan delta i alle daglige aktiviteter om ønskelig, og de skal sjelden få alvorlige pusteanfall.

Den nye europeiske undersøkelsen viser at situasjonen er langt fra WHOs målsetting. Foruten hyppige daglige og nattlige problemer har hver fjerde astmapasient vært innlagt på sykehus med pusteproblemer det siste året. Nesten to av tre bruker anfallsmedisiner jevnlig, dette skal egentlig være nødmedisin som ikke skal brukes daglig. Bare en av fire bruker betennelsesdempende medisiner - forebyggende medisiner som gjør at pusteanfall ikke skal oppstå.

Astma skyldes en betennelse i slimhinnene i luftveiene. Luftveiene blir irriterte og reagerer lett på for eksempel støv og kald luft. Når betennelsen behandles, blir det mindre irritasjon og mindre tendens til anfall med pusteproblemer.

Artikkelen fortsetter under annonsen

For dårlige til å følge opp
- Er situasjonen den samme i Norge som i Europa for øvrig?

- Det er ingen grunn til å anta at situasjonen er annerledes her i landet, sier overlege og professor Leif Bjermer, Regionsykehuset i Trondheim. I Norge er det om lag 200 000 astmatikere. Herav kan altså 80-90 000 ha unødvendig store plager.

- Hva kan gjørs?

- Altfor mange pasienter får en halv-ambisiøs behandling. Dermed opplever de aldri hvordan de føles å være virkelig bra, helt frie for pustebesvær. De får ikke nok motivasjon til å bruke betennelsesdempende og dermed anfallsforebyggende medisiner.

- Hva er en ambisiøs behandling?

- Legen bør sørge for at pasienten en periode får så god behandling at han eller hun opplever hvor bra de kan bli - hvordan det føles å kunne sove alle netter uten å våkne med pustebesvær og å kunne delta i dagligdagse aktiviteter uten tung pust. Deretter får pasienten avgjøre om denne gevinsten er verdt den innsatsen som må til, som for mange innebærer daglig medisinbruk.

Må motiveres jevnlig
- Det er lett å skrive ut medisiner og starte en astmabehandling, det er norske leger flinke til. Men de er dårlige til å følge opp behandlingen skikkelig, fortsetter Bjermer.

- Pasientene må hele tiden følges opp av lege og motiveres til å ta medisiner. Mange har nok en slags innebygd motstand mot å bruke medisiner daglig, så sant de ikke har et symptom der og da. Vi leger bør motivere pasientene til å ta medisiner jevnlig både for å øke livskvaliteten og for å forebygge varige lungeskader.

Nye medisiner
- Kan de to nye medisinene som er kommet på markedet bedre situasjonen? Stadig flere bruker kombinasjonsmiddelet Seretide, samtidig har mange nytte av det nye middelet Singulair?

- At mange bruker Seretide betyr bare at dette er enkelt for legen å skrive ut. Pasienten får to medisiner i ett, både et inhalasjonssteroid og en langtidsvirkende bronkieutvidende medisin. Dermed tror legen at nå er det gjort. Men følgen er også at noen pasienter overbehandles og noen underbehandles. Behandlingen må hele tiden følges opp uansett hvilken medisin pasienten får.

For Singulair ser det ut til å være en fordel at denne medisinen kan tas som tyggetablett. Andre astmamedisiner skal jo stort sett inhaleres. Det ser ut til at det er lettere å legge inn en tyggetablett i de daglige rutinene enn det er å sette seg ned og konsentrere seg om å puste inn en inhalasjonsmedisin. Dermed kan virkningen av Singulair i praksis bli bra på lang sikt, selv om den direkte medisinske effekten ikke nødvendigvis er bedre enn for andre medisiner.

En norsk undersøkelse viser at astmapasienter er flinke til å følge opp med inhalasjonsmedisiner det første halvåret, men så blir de stadig mindre flinke. Medisinbruken halveres i løpet av et år. For å følge opp astmabehandling er det derfor viktig med regelmessig legekontroll. Barn skal minst kontrolleres hver tredje måned og voksne en gang i halvåret, sier Bjermer.

Referanse: AIRE-studien, Eur Resp J 2000; 16: 802-807.