SKUMMELT: Får du et inkassovarsel, er det mest nærliggende å betale det så raskt som mulig for å få det ut av verden. Men om du er uenig i kravet, eller reagerer på hvordan pengene inndrives, kan du ha krav på å slippe – i det minste unngå gebyrene. Foto: Ole Petter Baugerød Stokke
SKUMMELT: Får du et inkassovarsel, er det mest nærliggende å betale det så raskt som mulig for å få det ut av verden. Men om du er uenig i kravet, eller reagerer på hvordan pengene inndrives, kan du ha krav på å slippe – i det minste unngå gebyrene. Foto: Ole Petter Baugerød StokkeVis mer

Inkasso - dette er reglene inkassobyråene må følge

6 grunner til å slippe gebyrer ved inkasso

Har inkassoselskapet vært for aggressivt, eller brutt loven, blir det langt billigere å være seint ute.

Betaler du ikke regningene dine, kan de sendes videre til et inkassobyrå. Deres jobb er å skaffe pengene, og det er du som betaler for mye av jobben, gjennom gebyrer, renter og salærer.

Men inkassoselskaper må forholde seg til reglene. Gjør de ikke det, kan du klage saken til Finansklagenemnda. Og får du medhold, kan du slippe å betale de ekstra utgiftene – altså det som kommer i tillegg til selve kravet.

KRITISK: Jorge Jensen i Forbrukerrådet håper inkassobyråene snart få krav om å sjekke kravene sine. Foto: Forbrukerrådet
KRITISK: Jorge Jensen i Forbrukerrådet håper inkassobyråene snart få krav om å sjekke kravene sine. Foto: Forbrukerrådet Vis mer

Den klart vanligste feilen inkassobyråene gjør, er å kreve inn penger selv om kunden har sagt at hun er uenig med kravet, noe som ikke er lov.

– Inkassobyråene kjøper ofte store bulker av krav, uten å sjekke at de er gyldige. Vi mener inkassobyråene må få krav om å ta stikkprøver, ellers ender de opp som nyttige redskap for svindlere, sier fagdirektør Jorge Jensen i Forbrukerrådet til Dinside.

Men det finnes en rekke flere krav. Her er noen av grunnene til at inkassobyrået kan bryte reglene, med eksempler fra Finansklagenemnda.

#1: Når du er uenig med kravet

Om du er uenig med et krav, altså for eksempel en regning, kan den ikke sendes til inkasso. Den må da sendes til forliksrådet for en «rettslig avgjørelse».

Men dette er den klart vanligste problemstillingen i Finansklagenemnda, for mange inkassokrav blir tilsynelatende aldri sjekket av byrået.

En kar fikk i fjor faktura for varer han aldri hadde bestilt, og sa fra om dette til selskapet som sendte dem. Saken gikk likevel til inkasso, og mannen sa fra til inkassobyrået om at saken var bestridt. Men de krevde blant annet skriftlig dokumentasjon, som mannen nektet å gi dem.

«En muntlig framsatt innsigelse er tilstrekkelig og uproblematisk rent bevismessig» skriver Finansklagenemnda i sin uttalelse, og mannen slipper derfor å betale inkassogebyrene.

#2: Når byrået er for aggressivt

Inkassoloven krever at selskapene følger «god inkassoskikk». Dette innebærer blant annet å ikke «utsette noen for urimelig påtrykk, skade eller ulempe».

En kvinne fikk et brev kalt «purring – varsel før inkasso». Selskapet skrev at de kunne gjøre en «større kartlegging» av hennes økonomi, «på jakt» etter ting som kunne tvangsselges.

Nemnda mener det var uklart om dette var en purring eller et inkassovarsel, samt at brevet var «unødig støtende» og at inkassobyrået derfor brøt god inkassoskikk.

«Det inneholder dessuten en uriktig påstand om at foretaket har mulighet til å begjære tvangssalg av nær sagt enhver eiendel som tilhører skyldneren» skriver nemnda, og kvinnen slipper dermed å betale gebyrene i saken.

#3: Når inkassoen går til feil adresse

For at et inkassokrav skal gjelde, må det være forsvarlig sendt. Har du selv skylda, for eksempel fordi du ikke har meldt flytting, får du ansvaret om brevet ikke kommer fram. Men har inkassobyrået skylda, slipper du unna gebyrene.

En kar fikk i fjor fem varsler på e-postadressen til hans mor. Dette var en adresse brukte for mange år siden, som derfor lå i selskapets databaser, men som han ikke hadde brukt siden. Dermed fikk han ikke med seg e-postene, og sakene gikk til inkasso.

Nemnda er ikke i tvil om at inkassoselskapet har brutt god inkassoskikk, dessuten taushetsplikten, «ved å kontakte skyldner på en svært gammel e-postadresse som ikke engang bærer hans navn og uten på forhånd å kontakte skyldner for å få brakt på det rene om adressen kunne benyttes eller ikke».

#4: Når du gjør en feil ved betalingen

Det er lett å rote med lange KID- og kontonummer, men inkassobyråer skal gi deg et visst slingringsmonn for å ikke bryte god inkassoskikk, mener Finansklagenemnda.

En kvinne hadde i fjor flere saker hos et inkassobyrå, og skulle betale inn det nøyaktige beløpet en banksak krevde. Men hun brukte KID-nummeret til en annen sak hos byrået, om en strømregning, og byrået anså derfor kroner null innbetalt til banksaken.

«Selv om det ble benyttet feil kidnummer, måtte det for innklagede framstå som klart at betalingen ikke var ment til kraftselskapet» mener nemnda, som derfor fritar kvinnen fra å betale de ekstra gebyrene dette førte til.

#5: Når kravet er forvirrende

Et inkassovarsel skal være enkelt å forstå. Du skal skjønne hva du må betale, hva som skjer om du ikke betaler innen fristen og nøyaktig hva kravet gjelder.

En mann misforsto i fjor et inkassovarsel; han trodde varselet gjaldt en annen sak han allerede hadde betalt, og at han derfor kunne se bort fra varselet. Slik var det ikke, og saken gikk videre med høye gebyrer.

Nemnda er enig med mannen, i at de to varslene var for like, og dermed lette å misforstå. «Tydelighetskravet er da etter nemndas syn ikke oppfylt» skriver Finansklagenemnda, og mannen slipper gebyrene.

#6: Når du får flere krav om samme sak

Inkassoloven krever at du «erstatter nødvendige kostnader ved utenrettslig inndriving»; altså betaler gebyrene inkassosaken innebærer. Men om ett selskap sender to eller flere saker til inkasso samtidig, skal inkassoselskapet bare kreve ett sett med gebyrer.

En nordmann fikk i fjor to fakturakrav fra samme inkassobyrå, som gjaldt krav fra samme selskap. Det ble krevd to sett «inkassosalær» på totalt 875 kroner. Inkassoselskapet innrømmet at dette var brudd på reglene, og slo dem sammen til ett.

Men fordi god inkassoskikk er brutt, krever nemnda at selskapet fjerner begge gebyrene. «Bruddet på god inkassoskikk må få konsekvenser», som nemnda skriver.