HVA BETALER DU TIL LEGEN? Kun 2 av 5 får betale laveste egenandel hos legen, som er 152 kroner. 3 av 5 må betale et tillegg på 49 kroner, slik at egenandelen da blir 201 kroner. Grunn? Fordi du og staten spleiser på legens utdanning. Foto: Kristin Sørdal
HVA BETALER DU TIL LEGEN? Kun 2 av 5 får betale laveste egenandel hos legen, som er 152 kroner. 3 av 5 må betale et tillegg på 49 kroner, slik at egenandelen da blir 201 kroner. Grunn? Fordi du og staten spleiser på legens utdanning. Foto: Kristin SørdalVis mer

Egenandel hos legen

3 av 5 må betale tillegg til fastlegen: Får ikke betale laveste egenandel

Laveste egenandel til fastlegen er 152 kroner. Men 3 av 5 får aldri betale laveste egenandel – fordi de må betale et tillegg for legens utdanning.

Barn under 16 år har gratis legebehandling – men alle vi andre betaler en egenandel hver gang vi skal til legen.

Fastlegeordningen ble innført i Norge i 2001 og ifølge rapporten Leger i kommune- og spesialisthelsetjenesten 2017 fra Helsedirektoratet, er det kun 37.000 innbyggere, tilsvarende cirka 0,7 prosent av befolkningen, som ikke deltar i fastlegeordningen.

Resten av befolkningen er altså tilknyttet fastlegeordningen og må forholde seg til egenandeler fastsatt av staten.

På legekontoret kan du se oppslag med alle takstene hos legen, blant annet egenandel for konsultasjon.

Men det er kun 2 av 5 nordmenn som slipper unna med å betale minstetaksten hos legen.

3 av 5 må nemlig ut med et tillegg for legens utdanning.

Ekstragebyr for fastlegens utdanning

Du har sikkert opplevd at du må betale ekstra for prøvetaking, henvisninger og legeattester.

Men har du noen gang lurt på hvorfor summen på kvitteringen ikke stemmer overens med minstetaksten på prislista, når du ikke har gjort noe spesielt hos legen som skulle tilsi at du må betale tillegg?

Pasienter som går til en lege med en spesialistutdanning må nemlig betale et tillegg til den opprinnelige egenandelen:

Laveste egenandel er per i dag på 152 kroner og står beskrevet som «konsultasjon hos allmennpraktiserende lege på dagtid».

Men har du altså en fastlege som er spesialist, må du betale et tillegg på 49 kroner: Dette er oppført som «tillegg hos spesialist i allmennmedisin ved konsultasjon».

Dette er ikke et valg du har, men et tillegg du må betale dersom fastlegen din har en spesialistutdannelse.

Mens 2 av 5 betaler en egenandel på 152 kroner når de går til legen, må 3 av 5 betale 201 kroner for en legekonsultasjon.

Med andre ord: 3 av 5 betaler 32 prosent mer hver gang de går til legen.

DETTE ER EGENANDELENE: Prislisten skal være tilgjengelig på legekontoret. Konsultasjon hos legen koster i utgangspunktet 152 kroner - men er legen din tilfeldigvis spesialist, tilkommer et tillegg på 49 kroner, som du kan se i øvre del av prislisten. Foto: Kristin Sørdal
DETTE ER EGENANDELENE: Prislisten skal være tilgjengelig på legekontoret. Konsultasjon hos legen koster i utgangspunktet 152 kroner - men er legen din tilfeldigvis spesialist, tilkommer et tillegg på 49 kroner, som du kan se i øvre del av prislisten. Foto: Kristin Sørdal Vis mer

61,7 prosent av fastlegene krever spesialisttillegg

Fastlegeordningen ble etablert i 2001 og per nå er det ifølge Helsedirektoratet 4.759 fastleger i Norge.

Du betaler ekstra egenandel dersom fastlegen har spesialitet i allmennmedisin.

Hvis legen er spesialist i eksempelvis samfunnsmedisin koster det ikke noe ekstra.

Helsedirektoratet opplyser til Dinside at antallet praksiser med spesialitet allmennmedisin er 2.936.

Dermed betaler du spesialist-tillegg hos 2.936 av 4.759 fastleger – som tilsvarer 61,7 prosent av fastlegene

Resten av legene, 1.823 leger, har den lave egenandelen.

Stortinget bestemmer endringer i fastlegetakstene

Det er Stortinget som vedtar nivået på egenandelene under den årlige budsjettbehandlingen.

Statssekretær Maria Jahrmann Bjerke i Helse- og omsorgsdepartementet sier til Dinside at Stortinget vedtar enkelte egenandeler spesifikt, mens for egenandeler blant annet hos fastlegene så vedtar de kun eventuelle endringer i egenandelene samlet.

– De enkelte egenandelene hos fastlegene fastsettes under forhandlinger mellom Legeforeningen og staten/KS. Dette er årlige forhandlinger, men egenandelene endres bare når Stortinget spesifikt har vedtatt at de skal endres, forklarer Jahrmann.

Det er et tak på hvor mye du må betale i egenandeler hos legen og andre spesialister. Dette kalles egenandelstak og er per i dag på 2.258 kroner for egenandeler hos fastlegen og en del andre helsetjenester.

Når du har betalt opp til denne summen, får du altså frikort og vil ikke måtte betale mer i egenandel i det aktuelle kalenderåret.

– Pasientens utgifter til egenandeler begrenses av egenandelstak-ordningen for dem som har høye helseutgifter. En høyere egenandel hos spesialister i allmennmedisin fører til at egenandelstaket og frikort oppnås tidligere.

Det betyr at for dem med høye helseutgifter gir høyere egenandel hos spesialister i allmennmedisin ikke høyere utgifter for året sett under ett, hevder Jahrmann.

De færreste har frikort

Det er 5.295.619 innbyggere i Norge.

Cirka 19 prosent av disse er under 16 år og har gratis helsebehandling.

Det betyr at det er cirka 4,3 millioner nordmenn som er over 16 år og som dermed er blant dem som i utgangspunktet må betale egenandel hos legen.

I 2016 ble det utstedt 1.221.000 frikort under egenandelstak 1-ordningen.

Med cirka 1,2 millioner frikort gjenstår det cirka 3,1 millioner som ikke kommer opp i egenandelstaket og som må betale egenandeler hver gang de skal til legen.

Ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB) går en gjennomsnittsnordmann 2,6 ganger til fastlegen i løpet av ett år (2016).

– For å øke kvaliteten i tjenesten

Jahrmann sier til Dinside at spesialisering i allmennmedisin ble innført for å øke kvaliteten i tjenesten.

– Legene må oppfylle visse krav for å beholde spesialiseringen hvert 5. år. Insentivet som er innført for at fastlegen skal spesialisere seg og beholde spesialiseringen, er at de får økte inntekter. Dette oppnås ved at både refusjon fra staten og egenandel fra pasient er økt. Stortinget har nå vedtatt at alle fastleger skal være spesialister eller underspesialisering. Dette er gjort for å høyne kvaliteten i allmennlegetjenesten, sier Jahrmann til Dinside.

– Imot en stadig øking av egenandelene

Ifølge Nils Kristian Klev, nestleder i Allmennlegeforeningen, økte egenandelene med 8 prosent i 2016 – og den skal opp med 3,6 prosent i 2018.

Han forklarer at ettersom endringene skjer 1. juli hvert år så må det ganges med to for å få virkning på hele året.

I 2018 er det bestemt en økning på 1,8 prosent – som da ifølge Klev vil bety en økning på 3,6 prosent per 1. juli 2018.

Han understreker at Almennlegeforeningen er imot økning i egenandelene.

– Allmennlegeforeningen mener at alle innbyggere må sikres et godt helse- og velferdstilbud uavhengig av inntekt. Vi er av den oppfatning at stadig økning av egenandeler er usosialt og dårlig helsepolitikk. Økning i egenandeler rammer kun de svakeste og bør unngås, uttaler Klev til Dinside.

– Hvorfor må man betale mer for å gå til en fastlege med spesialitet?

– For å bli spesialist i allmennmedisin må en gjennomføre flere kurs og utdanningsaktiviteter. Dette tar tid og gir tapt arbeidsfortjeneste. For å kompensere dette er det avtalt at spesialister mottar et høyere honorar pr. konsultasjon enn ikke-spesialister. For tiden er dette på 97 kroner, hvor det er bestemt at 49 kroner av dette skal dekkes av egenandel, forteller Klev.

Han sier at du får mer hos en fastlege med spesialisering i form av at denne har mer erfaring og regelmessig påfyll av utdanning.

– Uansett er det et egenandelstak som gjør at en ikke betaler med enn 2. 258 kroner i egenandeler per år, sier Klev til Dinside.