2001 - en tom odyssé

Verken boligprisene, jobbmulighetene eller renta vil endre seg drastisk i 2001. Du får derfor ikke bedre råd, ifølge ekspertene.

År 2000 var et år med mange motbakker. År 2001 blir ikke stort bedre, skal vi tro ekspertene.

Dyrere boliger


Flere aktører i boligmarkedet har tidligere i år spådd rundt fem prosent prisstigning på bolig i 2001.

Ekspertene er samstemte når de spår en videreføring av 2000-markedet i året som kommer. Ingen store overraskelser i vente, men et litt roligere marked - med en noe lavere prisstigning.

Dermed er det grunn til å tro at vinnerne og taperne i året som kommer blir de samme som i året som gikk: Førstegangsetablerere i Oslo taper, mens de som allerede eier en bolig de har råd til å betale på, vinner.

Mindre press

En god nyhet for de som skal kjøpe i Oslo, er at det blir spådd mer boligbygging i året som kommer.

- Vi tror på stor aktivitet i markedet neste år. Vi forventer også veldig mange nye boliger ut på Oslo-markedet neste år, sier Trygve Swartling, formann i Norges Eiendomsmeglerforbund.

- Vi forventer at boligbyggingen skal ta seg opp i hovedstaden i 2001. På lang sikt ser vi en flyttetendens ut av Oslo, noe som vil gi mindre press. Ser vi fem-seks år frem i tid, vil de nye kullene på boligmarkedet bli mindre, sier administrerende direktør i Prognosesenteret, Bjørn Erik Øye.

Bli ved din pult


- Vinnerne i 2001 tror jeg blir de som har is i magen til å bli lenge nok på et sted til å bygge reell kompetanse, sier Magne Amundsen, direktør Mercuri Urval i Oslo. Han legger til at unge kan tillate seg å skifte jobb oftere enn eldre.

IT-boomen fra første halvdel av år 2000 er historie. Det stiller større krav til de som vil jobbe i bransjen, mener Amundsen.

- Tidligere fikk du jobb i IT-bransjen nesten bare ved å vite hvor enter-knappen var. Gullalderen er forbi for denne gruppa. Nå må man sørge for å lære seg noe nytt hele tida, sier Amundsen.

I dagens arbeidsmarked er vi faktisk vinnere hele gjengen.

- Taperne i 2001 tror jeg blir de som ikke makter å tilegne seg nødvendig nytt innen sin bransje, og i stedet kun tapper av det de kan, sier Magne Amundsen.

Søkers marked

I aetat Arbeidsdirektoratet tror de at presset på arbeidsmarkedet vil fortsette i 2001.

- Vi forventer en gjennomsnittlig arbeidsledighet på 60.000 personer i måneden, mot 61.000 personer i 2000, sier Odd Erik Marthinsen, markedsdirektør i aetat Arbeidsdirektoratet.

På lengre sikt ser det faktisk enda mer lovende ut.

- Arbeidsstokken blir eldre, og mindre. Du skal bomme kraftig og være godt ute på viddene for å utdanne deg til arbeidsledighet i tiåret som kommer, sier Marthinsen.

Han peker ut en del yrkesgrupper som vinnere i 2001.

- Folk med IT-kompetanse, sykepleiere, ansatte i bygg og anlegg samt ansatte i privat tjenesteyting (butikker) vil være etterspurt i året som kommer. Verftsindustrien vil få et etterlengtet oppsving igjen, antagelig i fjerde kvartal. Det skyldes bedre tilgang på ordrer, sier han.

Ikke fett i 2001


Norske lånetakere må belage seg på å leve med dagens rentenivå også i 2001.

- Neste år forventer vi at renta vil stabilisere seg. Den kan gå noe ned, men slett ikke mye. Den vil fortsatt være relativt høy, sier Marius Lømo, analysesjef i Christiania Markets

Den siste inflasjonsrapporten fra Norges Bank, som kom ut like før jul, taler også for et fortsatt høyt rentenivå. Problemet er at nedkjølingen av norsk økonomi går tregere enn det sentralbanksjef Svein Gjedrem trodde for bare tre måneder siden.

Lavere prisstigning

Lømo i Christiania Markets tror høy rente vil gi lavere prisstigning.

- Konsumveksten vil antagelig ikke være så sterk som i år. Den vil trolig ligge på mellom 1,8 og 2 prosent, sier Marius Lømo.

Lønnsveksten er til en viss grad gitt, siden årets lønnsoppgjør var et hovedoppgjør som la føringer for neste års mellomoppgjør.

- Vi kan derfor si at lønnsveksten vil være på om lag fire prosent.

Prisveksten vil antagelig også være betydelig i 2001, ifølge Lømo. Årsakene er at Norge har høy kostnads- og lønnsvekst, som veltes over på prisene. Dessuten påvirkes den åpne økonomien her i landet lett av forholdene internasjonalt. I Europa har prisveksten også vært høy det siste året.

- Vi regner med at veksten i fastlandsøkonomien vil være om lag en prosent i 2001. I 2000 var den på snaut to prosent, mens den på slutten av 90-tallet var nærmere tre prosent. Vel to prosent er det vi anser som en vanlig vekst.

Søt svie, sur kløe

Jan Syversen, leder i Skattebetalerforeningen er ikke optimist med tanke på det nye året.

- Årets budsjett innebærer ingen skattelettelser av betydning, sier Syversen.

Han fremhever to grupper som tapere neste år: Småaksjonærer og huseierne.

- De nye reglene om utbytteskatt vil slik vi ser det ramme småaksjonærene mest. Det er småaksjonærene som tar ut utbytte, sier Syversen.

For huseiernes sin del, er det økningen i ligningsverdien som ifølge Syversen slår negativt ut.

- Neste år settes ligningsverdien opp med 15 prosent, mot 10 prosent i fjor. Og det betyr mer skatt, sier Syversen.