VIL SPARE LIV: Det vurderes å sette fartsgrensene på hovedvei fra 80 ned til 70. Bildet ble tatt da dette ble gjort på ringveien rundt Paris i 2014. Foto: Reuters/NTB Scanpix
VIL SPARE LIV: Det vurderes å sette fartsgrensene på hovedvei fra 80 ned til 70. Bildet ble tatt da dette ble gjort på ringveien rundt Paris i 2014. Foto: Reuters/NTB ScanpixVis mer

Vurderer fartsgrenser på 70 og 40 km/t

Vil sette ned farts­grensen fra 80 til 70

Vegdirektoratet vurderer en rapport fra TØI som hevder senking av fartsgrensene kan spare opp til 35 liv og 135 hardt skadde.

Rapporten fra Transportøkonomisk institutt (TØI) er laget på oppdrag fra Vegdirektoratet. Den ser på hvilke tiltak som må settes i verk for å kunne oppfylle den såkalte Nullvisjonen for drepte og skadde i trafikken.

Her konkluderes det med at nullvisjonsfartsgrenser innebærer at dagens fartsgrense på 50 km/t settes ned til 40, at dagens veier med 60 km/t får 50 km/t og at fartsgrensen på 80 km/t senkes til 70. På veier med midtdeler er det mulig å ha en høyere fartsgrense enn 80 km/t, ifølge rapporten.

SPARER LIV: Ved å senke fartsgrensene på norske veier, kan ulykkene reduseres og opptil 35 færre bli drept, ifølge en TØI-rapport. Foto: Rune Korsvoll
SPARER LIV: Ved å senke fartsgrensene på norske veier, kan ulykkene reduseres og opptil 35 færre bli drept, ifølge en TØI-rapport. Foto: Rune Korsvoll Vis mer

Sparer 35 liv

Dersom fartsgrensene settes ned slik rapporten viser, vil det hvert år redusere antall drepte i trafikken med mellom 20 og 35, og antall hardt skadde med mellom 70 og 135, konkluderer Rune Elvik, som står bak TØI-rapporten.

Han er samtidig tydelig på at det er et flertall blant trafikantene som er uenig i at fartsgrensene senkes. Flertallet ønsker at dagens grenser beholdes. Dette vil i så fall bety at antall drepte og skadde i trafikken vil forbli som det er i dag, ifølge Elvik.

– Vi har bestilt rapporten for å skaffe oss kunnskap om hva som eventuelt er mulig å gjøre med fartsgrensene i framtiden. I en annen rapport har vi sett på hva som skjer dersom vi setter ned farten fra 80 til 70 km/t på 10.000 kilometer av veinettet. Rapporten vil være med på å danne grunnlaget for en diskusjon dersom vi skal lage forslag til nye fartsgrensekriterier, sier Arild Ragnøy, som har bestilt rapporten for Vegdirektoratet.

SVERIGE SENKER: I Sverige er fartsgrensen på mange veier allerede satt ned fra 90 til 80 km/t og fra 80 til 70 km/t. Foto: Vägverket
SVERIGE SENKER: I Sverige er fartsgrensen på mange veier allerede satt ned fra 90 til 80 km/t og fra 80 til 70 km/t. Foto: Vägverket Vis mer

Ingen konklusjon ennå

– Med ulike kilder jobber vi med temaet fartsgrenser, men vi er ikke klare til å konkludere med noe ennå. Dette er en prosess hvor vi selvsagt er i dialog med departementet, sier Kjell Solem som er kommunikasjonsrådgiver i Vegdirektoratet.

Norge har allerede god trafikksikkerhet sammenlignet med andre land med tilsvarende biltetthet og trafikkmengde. Antall drepte i 2017 var 106 - som er det laveste siden 1947.

Antall hardt skadde var 665.

Spesielt etter 2000 har det vært en sterk nedgang i antall drepte og hardt skade på norske veier.

Mennesker, ikke tall

Målet er at antall drepte og hardt skadde ikke skal overstige 350 innen utgangen av 2029, ifølge Guro Ranes, som er avdelingsdirektør med ansvar for trafikksikkerhet i Statens vegvesen:

– Det er ikke tall, det er mennesker vi snakker om. Utviklingen så langt har vært positiv, men vi kan ikke vise til like gode tall når det gjelder antall hardt skadde. Den gruppen må vi vie mer oppmerksomhet framover. Dette vil kreve langsiktig og systematisk arbeid. Vi må bruke den kunnskapen vi har og skaffer oss gjennom forskning, sa Ranes under Arendalsuka i august.

HARDT SKADDE: – Utviklingen når det gjelder hardt skadde i trafikken er ikke god nok, sier Guro Ranes, som er avdelingsdirektør med ansvar for trafikksikkerhet i Statens vegvesen. Foto: Statens vegvesen
HARDT SKADDE: – Utviklingen når det gjelder hardt skadde i trafikken er ikke god nok, sier Guro Ranes, som er avdelingsdirektør med ansvar for trafikksikkerhet i Statens vegvesen. Foto: Statens vegvesen Vis mer

Farten må ned

Sjefen for Utrykningspolitiet, Runar Karlsen, er også klar på at farten må ned hos de som i dag bryter fartsgrensene, men har ingen mening om grensene bør senkes eller ikke:

– Vi i UP er ikke eksperter på å sette fartsgrenser. Det er det veimyndighetene som er. Vårt hovedfokus er å sørge for at bilistene overholder de til enhver tid gjeldende fartsgrensene. Derfor øker vi nå innsatsen, både når det gjelder patruljevirksomheten og mer effektiv utnyttelse av de automatiske fartskontrollene, sier Karlsen til Dinside.

– Farten må ned. Vi skal kontrollere 100.000 bilister i år. Målet vårt er å bidra til at 70 prosent holder seg innenfor fartsgrensene. Klarer vi det, kan vi spare mange liv i trafikken hvert år bare der, sier Karlsen.

Norge ikke alene

Norge er ikke alene om å vurdere lavere fartsgrenser. Sverige har allerede innført en fartsgrense på 70 km/t på landeveier med to felt uten midtdeler. I Frankrike ble fartsgrensen senket fra 90 til 80 km/t på 400.000 kilometer av landeveiene 1. juli. Myndighetene forventer å spare mellom 350 og 400 liv i trafikken med dette tiltaket.

I London har borgermesteren lagt fram planer om en fartsgrense på 20 miles i timen, eller rundt 30 km/t, for å redusere antall ulykker. Nå er det til og med flertall blant tyske bilister for en fartsgrense på 130 km/t på Autobahn, viser en spørreundersøkelse gjennomført av Deutschen Verkehrssicherheitsrates (DVR), et råd for fremme av trafikksikkerhet.

Spørsmålet om fartsgrensene på norske veier skal senkes til 70 og 40 km/t, er det til slutt Samferdselsdepartementet som avgjør.