TO AV TRE: Flertallet bremser ned før fotoboksen - og gasser på igjen rett etterpå. Foto: NTB Scanpix
TO AV TRE: Flertallet bremser ned før fotoboksen - og gasser på igjen rett etterpå. Foto: NTB ScanpixVis mer

Kengurukjøring og fotobokser

Vi bremser ned før boksen - og så er det full gass igjen

En undersøkelse viser at rundt 200.000 nordmenn setter opp farten igjen etter hver eneste fotoboks.

Hele to av tre norske bilister (63 prosent) bremser ned foran fotobokser og øker farten igjen etter passering. Det viser en undersøkelse foretatt av Ipsos for Gjensidige.

Dette fenomenet kalles ofte for kengurukjøring.

Sju prosent av de spurte sier de bremser ned og gasser på igjen, hver eneste gang de møter en fotoboks. Det blir om lag 200.000 norske biler.

- Fotobokser er plassert strategiske steder langs veien for å senke farten og forebygge ulykker. Men mange oppfatter boksene som ei melkeku for staten og glemmer helt at det er en grunn til at fotoboksene ofte står der de gjør, sier kommunikasjons-sjef Arne Voll i Gjensidige forsikring, i en pressemelding.

Her kan du se oversikten over hvilke bilmerker som får flest og færrest fartsbøter.

Én av tre holder farten

Spørreundersøkelsen, som har tatt for seg 3.814 nordmenns vaner i trafikken, bekrefter påstanden.

BEKYMRET: Kommunikasjonssjef Arne Voll i Gjensidige. Foto: Gjensidige
BEKYMRET: Kommunikasjonssjef Arne Voll i Gjensidige. Foto: Gjensidige Vis mer

Det er ikke et ukjent fenomen ved fotobokser å se bremselysene til bilen foran deg, for så å se den forsvinne i stor fart etter at boksen er passert.

Kun én av tre i undersøkelsen sier at de holder fartsgrensen og ikke bremser ned når de kommer til en fotoboks.

- Ny teknologi i biler bidrar til å hindre ulykker langs veiene, Samtidig bidrar den samme teknologien til å varsle om fotobokser, noe som gjør at de som holder for høy fart kan bremse ned, forklarer Voll, som er bekymret for følgene av den norske vanen.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Mange av de alvorligste ulykkene skjer under uvettig kjøring og i høy fart. Derfor burde egentlig mange vurdere å slå av denne varslingen og holde seg til trafikkreglene, utdyper han.

- ET KJENT PROBLEM: UP-sjef Runar Karlsen mener strekningsmålinger er eneste middel mot kengurukjøring i trafikken. Her fotografert i forbindelse med en fartskampanje i 2010. Foto: Berit Roald / Scanpix
- ET KJENT PROBLEM: UP-sjef Runar Karlsen mener strekningsmålinger er eneste middel mot kengurukjøring i trafikken. Her fotografert i forbindelse med en fartskampanje i 2010.
Foto: Berit Roald / Scanpix Vis mer

- Et kjent problem

Vegmyndighetene kjenner til problemet, og det er nettopp én av årsakene til at stadig flere strekninger nå får fotobokser som måler gjennomsnittsfarten.

Ifølge denne rapporten fra Transportøkonomisk Institutt (TØI) har strekningsmålingene stor effekt. Nytt fra 2017 var dessuten fartsbøter på over 10.000 kroner.

UP-sjef Runar Karlsen er langt fra overrasket over tallene fra den ferske spørreundersøkelsen.

- Nei. Ikke når vi vet at cirka bare 50 prosent av bilene kjører innenfor fartsgrensene. Det betyr at tilsvarende 50 prosent kjører over grensa, og de må bremse ned der det er kontroller, sier han til Dinside.

- Må avskrekke

Karlsen mener at det beste middelet er å skremme norske sjåfører fra å kjøre for fort, men legger til at det også jobbes med holdningsskapende arbeid også.

- At man bremser ned før en fotoboks betyr at man har kjørt over fartsgrensa. Man spekulerer i å kjøre ulovlig, men vil unngå å bli tatt. Det gjør ikke forseelsen mer lovlig - ikke mindre farlig heller, sier UP-sjefen.

- Det er en umoden og misforstått måte å opptre i trafikken på. Derfor må må folk i større grad presses innenfor fartsgrensa. Det er derfor vi har kontroller med politi og fotobokser langs veiene.

UP har et mål om at 70 prosent skal kjøre innenfor fartsgrensa.