Vegvesenets ”Big Brother”

250 fotobokser og nærmere 600 videokameraer overvåker det norske vegnettet. 24 timer i døgnet, 365 dager i året. Paranoid?

[Ugjyldig objekt (NAV)]
E 18: Innfartsvegene til Oslo er blant landets mest overvåkede Vis mer

Storebror spiser seg stadig inn på nye områder av privatsfæren. I 1988 ble automatisk trafikkontroll (ATK blant kjennere) for første gang innført i Norge. Trafikkantene kunne imidlertid styre sin begeistring, og ifølge Statens Vegvesen ble flere av fotoboksene sagd ned eller ødelagt på annen måte.

Videoovervåkning

I dag er det ikke bare fotoboksene som overvåker landets vegnett. Etter hvert er det også blitt stadig vanligere å overvåke trafikken med videokameraer. I dag har Vegvesenet i overkant av 550 videokameraer i daglig drift.

- Disse sender kontinuerlig bilder av vegen til en av landets fem vegtrafikksentraler. Der blir bildene analysert 24 timer i døgnet, året rundt, forteller Erik Norstrøm, senioringeniør i Statens Vegvesen.

Oslo overvåkes mest

Ikke overraskende er det i Oslo-området overvåkingen er mest intens. Ved Vegtrafikksentralen for Østlandet har de ansatte rundt 500 kameraer å holde styr på. I Nord-Norge er det til sammenlikning kun 7 videoøyne. I løpet av året kan billistene vente seg over 200 nye videokameraer på norske veger. Flere av disse vil bli montert på nordnorske veger. En oversikt over hvilke fylker du finner overvåkningskameraene finner du her.

Trafikksikkerhet og informasjon

Norstrøm legger stor vekt på at kameraene ikke er satt opp for å overvåke billistene:

- Vi bruker kameraene blant annet i vårt arbeide for økt trafikksikkerhet. Hvis vi et av våre kameraer fanger opp en trafikkulykke, kan vi raskt tilkalle hjelp.

- Kameraene gir oss også et bilde av trafikksituasjonen. Dette gir oss muligheten til å informere billistene om kødannelser eller vanskelige kjøreforhold, sier Norstrøm.

Informasjonen blir videreformidlet til trafikkantene gjennom media og Vegvesenets informasjonstelefon 175. Vegvesenet har også i økende grad tatt i bruk Internett for å kommunisere med sine brukere. Blant annet kan du følge trafikken på E6 mellom Oslo og Gardermoen på nettet. Her finner du også stillbilder fra fem av Vegvesenets videopunkter på strekningen. Nettsiden til Statens Vegvesen finner du her.

- Ikke personovervåkning


Kan kameraene misbrukes til personovervåkning? Nei, ifølge Norstrøm:

- Bildene er rett og slett for dårlige til at vi kan lese registreringsnummeret til en bil i fart. Derfor kan vi ikke bruke kameraene til å identifisere en billist.

Derfor er Vegvesenets også fritatt fra Datatilsynets krav om å varsle publikum om at de blir overvåket.

- Dette er ikke personovervåkning, hevder Knut-Brede Kaspersen, seksjonssjef i juridisk avdeling ved Datatilsynet.

- Hva om videoovervåkning i fremtiden skulle bli brukt til for eksempel fartskontroll?

- Da ville vi krevd tydelig merking av overvåkningen. Både automatisk trafikkontroll og videoovervåkning i forbindelse med bomstasjoner er i dag underlagt et slikt krav. Her er jo nettopp hensikten å identifisere mennesker som gjør noe galt, forteller Kaspersen.

Populær overvåking?

I fjor pådro 42.428 billister seg et forenklet forelegg etter å ha blitt identifisert av en av Vegvesenets 250 fotobokser. Dette ga staten 61,4 millioner kroner i inntekter. Ifølge tall fra Statens Vegvesen er likevel rundt 70 prosent av norske billister positive til automatisk trafikkontroll. Hvor mange fotobokser som er oppmontert i ditt fylke finner du i denne oversikten.

DinSide inviterer deg til å si din mening om fotoboksene langs den norske landevegen. I stemmeboksen til høyre kan du fortelle myndighetene hva du synes om automatisk trafikkontroll.