Ut i verden: Bilkjøp og papirer

Mange tyske bruktbilselgere har nok gnidd seg i hendene etter at nordmenn har forlatt lokalet. Er du skeptisk til å handle bruktbil i Norge, bør du være enda mer på vakt når du er på fremmed grunn.

Ut i verden: Bilkjøp og papirer

Vår anbefaling er kort og godt at du holder deg unna privatpersoner og bruktbilsjapper. I stedet bør du handle hos en merkeforhandler. Merkeforhandlerne er som regel noe dyrere enn privatpersoner og de rendyrkede bruktbilforhandlerne, men er til gjengjeld ofte mer opptatt av å ivareta sitt gode navn og rykte. Handler du hos en merkeforhandler, er det derfor mindre sjanse for å komme hjem med en bil som har gått tre ganger så langt som kilometertelleren viser.

Firma- og leasingbiler

Hvis du velger å handle bil i Tyskland, bør du være klar over et viktig poeng. Hvis du kjøper en bil som har gått som firma- eller leasingbil må du betale merverdiavgift. Denne kan du imidlertid få refundert når du tar bilen ut av landet. Den tyske merverdiavgiften er på 16 prosent. Du betaler ikke merverdiavgift hvis du kjøper en bil som har vært i privat eie, og får derfor selvsagt heller ikke refundert noen merverdiavgift i etterkant.

Forlang servicehefte

Kjøp aldri en bil uten servicehefte, og sjekk for sikkerhets skyld at chassisnummeret i serviceheftet stemmer overens med chassisnummeret i den bilen du har valgt ut. Hvis bilen er relativt ny, bør du for sikkerhets skyld forlange en bekreftelse på at bilen selges med fabrikkgaranti. Du bør også sjekke de vanlige bruktbiltingene, som rust og teknisk tilstand. I tillegg bør du ta deg en prøvetur før du bestemmer deg.

Viktige papirer

Når du så har bestemt deg og har blitt enig med selger om hvordan betalingen skal foregå, er det en haug med papirer du må huske å få med deg. For det første må du få med deg vognkortet, det tyske eierbeviset og en skikkelig og ryddig faktura/kjøpekontrakt.

Hvis bilen er en firma- eller leasingbil må du i tillegg få med deg en såkalt utførselserklæring (Ausfürerklärung, forkortet AE). Dette er nødvendig for å få igjen den tyske merverdiavgiften. En seriøs bilforhandler vil skaffe deg utførselserklæringen for omlag 500 kroner. Erklæringen må fylles ut på nærmeste tollkontor.

Eksportskilter og forsikring

På tollkontoret må du også kjøpe tyske eksportskilter. Eksportskiltene inkluderer en ansvarsforsikring, og du kan selv velge hvor mange dagers forsikring du ønsker å betale for. Du kan belage deg på en regning på mellom 2.500 og 3.500 kroner. Hvis du i tillegg ønsker kaskoforsikring, må du ta kontakt med ditt norske forsikringsselskap. De fleste forsikringsselskaper er skeptiske til å kaskoforsikre biler uten norske skilter. Men hvis du har et opparbeidet deg et godt kundeforhold, er det håp om at selskapet ditt vil hjelpe deg.

EU-godkjenning

Hvis bilen har et EU-typegodkjenningsnummer på fabrikasjonsplaten, trenger du ikke skaffe tilleggsdokumentasjon til de norske veimyndighetene. Et EU-typegodkjenningsnummer kan se slik ut: E1*93/81*0015*04. 1996-modeller og nyere har som regel EU-godkjenning.

Hvis bilen derimot mangler EU-godkjenning, trenger du en såkalt ECE-bekreftelse. Dette for å dokumentere overfor norske trafikkmyndigheter at bilen tilfredsstiller norske støy- og utslippskrav. ECE-bekreftelser kan du kjøpe fra det tyske biltilsynet, TÜV, for omlag 500 kroner. Alternativt kan du kjøpe ECE-bekreftelsen fra den norske importøren av det aktuelle bilmerket. Da må du imidlertid regne med å måtte punge ut med mellom 2.000 og 3.000 kroner.

Stempel i siste by

Dermed kan du sette kursen mot Norge. Når du forlater EU, kan du be det tyske tollkammeret om å stemple utførselseserklæringen. Alternativt kan du be norske tollmyndigheter om å gjøre dette når du ankommer Norge.

OK? Da reiser vi hjem igjen.