Foto: Autofil
Foto: AutofilVis mer

Toyota MR2 MKIII (2002)

Med skuddsikker kvalitet og morsomme kjøreegenskaper er det mye som taler for Toyotas midtmotor-roadster, spesielt når bruktprisene nå gjør de tilgjengelig som en billig nummer to-bil…

Alle bilentusiaster bør på et eller annet tidspunkt prøve – og aller helst eie – en Toyota MR2, uansett årsmodell og type. Den første varianten var en direkte blåkopi av legendariske Fiat X1/9. Med midtstilt motor og lav egenvekt sørget den for kontinuerlig latterkrampe under aktiv kjøring. Andre generasjon ble mye penere å se på, men dessverre også mye tyngre – hele 200 kilo faktisk. Likevel beholdt den mye av de samme kjerneverdiene, og med 156 hester bak ryggen gikk det fortsatt ganske greit unna.

LES OGSÅ:

Så, i 1999 kom tredje og hittil siste inkarnasjon av Midship Runabout-konseptet. Mange ble skuffet av det litt anonyme utseendet, og anklaget den for å være mindre rendyrket. At det var en cabriolet hjalp ikke på kritikken. Cabriolet var for jenter. MR2 skal jo være en guttebil! Men under det androgyne ytre skjulte det seg en ekte ”drivers’ car”. Effekten lå på 138 hester, langt lavere enn forgjengeren. Men på en eller annen måte har de greid å holde egenvekten under tonnet – altså lettere enn den aller første MR2’en. Og det uten tak! Hvordan fikk de til det??

På veien er det ingen tvil; dette er en morsom doning. På våt asfalt kan den også fort bli en håndfull hvis du glemmer hvor motoren sitter. Understellet på testbilen føles tight og fint til tross for nesten 150 000 kilometer bak seg. Det kan derimot virke som om noen av hestene har ramlet ut der bak, for bilen oppleves ikke på langt nær så sprek som tallene tilsier. Likevel, mye av sjarmen med MR2 kommer når rettstrekka slutter. Takket være den ideelle vektbalansen setter hekken seg bortimot perfekt i svingene. Å takle en serie kurver i en MR2 er en av de mest autofile opplevelsene som eksisterer. Du finner flyten umiddelbart, og bilen danser fra apex til apex. Nydelig!

Foto: Autofil Vis mer

Interiør
Det første som slår oss når vi entrer japsekæbb’en, er fargen på interiøret. Blodrødt. ”Dritkult”, sier kollega Landsem. Jeg er ikke helt enig, men det er uansett bedre enn det nitriste gråsorte stoffinteriøret en finner i andre Toyotaer. Rattet er rappet fra Celica, eller omvendt. Like er de i alle fall, men det gjør ingenting siden det både føles og ser riktig ut. Sittestillingen er bra og bilen er oversiktlig og lett å plassere.

Foto: Autofil Vis mer

Hvis det er et sted der bilens alder og kjørelengde virkelig avsløres, er det på giroverføringen. I testbilen er den nokså slarkete og upresis, men synkroniseringene er i orden. Ellers er dette kjent Toyota-kvalitet utenfra og inn. Bilens største ankepunkt er bagasjeplass. Med unntak av et lite rom under panseret og et oppbevaringsrom bak setene, eksisterer det rett og slett ikke. Forrige generasjons elegante NSX-inspirerte rom bak motoren har forduftet, og er erstattet med - ingenting. Ikke planlegg Europatur i denne, med mindre du er nudist.

Foto: Autofil Vis mer

Oppsummering
Verden hadde vært et mye bedre sted hvis alle Toyota-modeller var like underholdende som MR2. Denne siste varianten har fått et litt ufortjent stempel som frisørbil, mest fordi folk egentlig ikke vet hva det er. De aller fleste er ikke en gang klar over at motoren sitter bak setene… Så en MR2 er ikke en bil du kjøper for å få streetcred. Tvert imot, du kjøper den fordi du gir blanke i hva folk synes. Du skal bare ha mest moro for pengene. Og der får MR2 full pott!

Foto: Autofil Vis mer

Det beste med denne bilen, er at du får kjent Toyota-kvalitet på kjøpet. Det betyr et trygt og forutsigbart bilhold, så lenge du ikke kjøper et skikkelig lurvete eksemplar. (Og de finnes, tro meg!) Men gjør ikke samme feil som mange andre, og tro at en Toyota er fullstendig skuddsikker bare fordi de er solide og pålitelige.

Foto: Autofil Vis mer

For det første har det vært mye tull med de keramiske pre-katalysatorene, som gjerne går i oppløsning. Kombinert med VVTi-systemet, som lar ventilene stå åpne for å resirkulere eksos (og i verste fall noen keramikkbiter), kan dette føre til totalt motorhavari. Dette er heldigvis unntaket, og ikke regelen. Ellers er det stort sett bare stofftaket som kan by på hodepine hvis det ikke er tett.

Foto: Autofil
Foto: Autofil
Foto: Autofil
Foto: Autofil
Foto: Autofil
Foto: Autofil
Foto: Autofil
Foto: Autofil
Foto: Autofil
Foto: Autofil
Foto: Autofil
Foto: Autofil
Foto: Autofil
Foto: Autofil
Foto: Autofil

Testresultat

Toyota MR2 MKIII (2002)

Kvalitet og kjøreegenskaper

Ikke så rask som tallene tilsier, litt dølt utseende