Toyota Celica (1987)

Ikke råd til det helt store, men lyst på lav todørs coupé? Toyota Celica er tøff og driftssikker.

Celica er et velkjent element langs de fleste rånerundene i landet. Ikke helt uten grunn. Hvis rusta ikke får kjørt kjeven i skjermkantene, er dette en sportsbil du kan ha i årevis. Motor og drivverk er nemlig skuddsikker vare – uansett om det er snakk om 1,6-literen på 124 hk eller 2,0 på 152 hk.

LES OGSÅ:

Vår mann i ekspertpanelet, Paul T. Anderson, har vært medlem i bilbransjeforbundets klagenemnd i 16 år og har aldri sett en klage på Celica. Vi blir likevel ikke overbevist av testbilens ytre. Den er omlakkert, og skjøter mellom støtfangere og karosseri er ikke helt tette.

Bilen har rullet 160 000 km, og twin-cam motoren under panseret stammer fra en 91-modell. Om utseendet vitner om en ungdommelig tilværelse, overrasker motor og drivverk med en langt tightere følelse. Understellet sitter også veldig fint. Ingenting som tyder på slitte foringer. Kun en anelse slitte dempere.

Interiør
Uffda, blått interiør! Dessuten har sola herjet hardt med dashbordet, og ventilasjonsspilene er blitt helt grå. Men vi sitter godt i de futuristiske sportsstolene og innstillingsmulighetene er gode.

Foto: Autofil Vis mer

Oppsummering
Toyota Celica anno 1987 egner seg ikke som representasjonsbil. Den egner seg bedre på Esso. Har du verstingen med 4x4 og turbomotor på 182 hk, blir imagen selvsagt en annen, men kun blant gutta som skjønner det de ser. Denne utgaven er også første Celica med forhjulstrekk.

Foto: Autofil Vis mer

En allrounder med mye kjent mekanikk fra andre Toyotaer, noe som betyr lite feil. Et eksemplar med lite rust bør kunne bli ditt for 20-30 000 kroner. Dette er lavprismoro – i hvert fall med tanke på kvaliteten. Ligger du unna 1,6-literen, går det slett ikke verst, heller.

Foto: Autofil
Foto: Autofil
Foto: Autofil

Testresultat

Toyota Celica (1987)

+ Driftssikker coupé

Mye rustproblemer