Tips: Ikke bruk kondensfjerner!

Norske billister har et avhengighetsforhold til kondensfjerner. Med en gang gradestokken kryper under null, går salget av kondensfjerner rett i taket. De færreste tenker på at det lille vannet som er i tanken, har det best der.


Mange bilister tror at kondensfjerner er løsningen mot alle motorproblemer vinterstid. Dette er en gammel arv fra den tiden hvor bensintank av stål og forgassermotor var mest utbredt. På nyere biler er bensintankene stort sett laget av plast, og forgasseren er erstattet av elektronisk innsprøytning. Dette gjør at nytten av kondensfjerner er ytterst begrenset.

Hvor kommer kondensen fra?

Det som er mest sannsynlig er at du "fyller" vann på bensinstasjonen. Alle store tanker på bensinstasjoner inneholder 50-200 liter vann. Hvis stasjonens tanker er nesten tomme er det stor mulighet for at du får litt av dette med på kjøpet når du fyller tanken på din bil.

Har du en eldre bil med ståltank kan det dannes rim på innsiden av tanken. Når dette smelter blir det til vann og legger seg på bunnen av tanken. Nyere biler med bensintank i plast har minimalt med rimdannelse og har derfor ikke dette problemet.

Hvordan virker kondensfjerner

Vann har mindre molekyler enn bensin. Derfor vil aldri bensin og vann bli blandet i tanken. Kondensfjerner gjør at vann blir løst opp til mindre partikler og blander seg med bensinen. Dette gjør at bensinpumpen får tak i vannet i tillegg til bensinen og pumper det frem til motoren.

Igjen er det forskjell på forgasser- og innsprøytningsmotorer. En forgassermotor tar ikke spesielt skade av kondensfjerner, men i innsprøytningsmotoren vil vannet aldri komme seg gjennom motoren. Det vil bli liggende i tilføringssystemet for drivstoffet, og kan dermed skape korrosjon i bensintilførselen til motoren. Det er derfor vår anbefaling å ikke bruke kondensfjerner i moderne innsprøytningsmotorer.