Ukens veteran: BMW M1

Tidenes råeste BMW

For mange er M1 også den peneste bilen BMW har laget.

<strong>NESTEN-FIASKO:</strong> BMW M1 klarte seg ikke så bra mot storkonkurrenten Porsche på billøp. Dermed lagde de sin egen racingserie, «Procar-racing», med kun BMW M1 for å ikke tape ansikt. Foto: Kasper Van Wallinga
NESTEN-FIASKO: BMW M1 klarte seg ikke så bra mot storkonkurrenten Porsche på billøp. Dermed lagde de sin egen racingserie, «Procar-racing», med kun BMW M1 for å ikke tape ansikt. Foto: Kasper Van Wallinga Vis mer
Publisert

BMW M1 kom som et resultat av det tyske konsernets stadig større planer om å bli et prestisjemerke. På midten av 70-tallet var Mercedes-Benz det store statusmerket blant de tyske, mens BMW aspirerte om å komme dit. Audi var ingensteds.

<strong>RACING:</strong> ENorm ving for økt marktrykk, og boltfeste til hjulene for rask hjulskift. Foto: Kasper Van Wallinga
RACING: ENorm ving for økt marktrykk, og boltfeste til hjulene for rask hjulskift. Foto: Kasper Van Wallinga Vis mer

Som et ledd i å gjøre BMW mer potent, bestemte man seg for å lage en superbil som kunne bli en vinner i racing. Men hvordan bygge en superbil? Det var det kun italienerne som var i stand til. Så derfor kontaktet tyskerne Lamborghini for å lage bilen, og «Italdesign» for å designe den.

Ett gedigent problem

Dermed begynte samarbeidet som skulle gi verden M1. Nede i Italia jobbet Lamborghini med å lage et chassis, som kunne gi de kjøreegenskapene en slik bil krevde, og deres legendariske testfører Valentino Balboni presset prototypene til det ytterste.

Det var bare ett problem. Lamborghini var så å si konkurs. Bankerott. Fabrikken lagde knapt biler, og de få arbeiderne som ikke var permitterte hadde lite å gjøre. Fremdriften var derfor treg. Lamborghini trengte mer penger. Kunne BMW spytte inn litt? Nei.

De bayerske herrer, godt vant med å ha kontroll over det meste, ble lite imponert over kaoset som hersket i Italia. De avsluttet derfor samarbeidet med Lamborghini. Men det ble fortsatt mye italiensk i bilens gener.

Det avanserte rørramme-verket ble satt sammen av Marchesi i Modena, etter Lamborghinis anvisninger. Karosseriet i glassfiber ble tilvirket av T.I.R., nær Modena. Deretter ble de to delene satt sammen av Italdesign. Så ble bilene sendt opp til Baur i Stuttgart, for å sluttmonteres, før BMW så installerte sin egen rekkesekser på 3,5-liter og 277 hk idet bilene kom til München.

Selve designet var et mesterverk fra Italdesign sin side, og Giorgetto Giugiaro hadde all grunn til å være mektig stolt over kunstverket han hadde skapt.

<strong>KUNSTVERK:</strong> BMWs største bidrag til bilen er utvilsomt den fantastiske rekkesekseren. Og med en slik blåserekke ser den ekstra grom ut ... Foto: Kasper Van Wallinga
KUNSTVERK: BMWs største bidrag til bilen er utvilsomt den fantastiske rekkesekseren. Og med en slik blåserekke ser den ekstra grom ut ... Foto: Kasper Van Wallinga Vis mer

For tung mot Porsche

Som et ledd i å gjøre BMW til et virkelig premium-merke, skulle M1 også være basis for en racerbil som kunne gjøre fra seg i internasjonale sportsvognløp. Her tenkte man både på klassen kalt Gruppe 4 (vanlige sportsbiler som Porsche 911, De Tomaso Pantera osv) og den mer brutale Gruppe 5 (som tillot store modifiseringer på produksjonsbaserte biler, f.eks Porsche 935 og Lancia Beta MonteCarlo Turbo).

<strong>PROCAR-SERIEN:</strong> Kun BMW M1 fikk lov å delta. Serien kjørte mellom 1978 til 1981. Foto: BMW
PROCAR-SERIEN: Kun BMW M1 fikk lov å delta. Serien kjørte mellom 1978 til 1981. Foto: BMW Vis mer

Aller tøffest var Gruppe 4-maskinen som deltok på Le Mans i 1979, og som var spesiallakkert av kunstneren Andy Warhol.

BMW M1 var i salg fra 1978 til 1981, og kun 453 biler ble bygget. Etter all forhåndshypen var mange skuffet, og bilen ble en flopp salgsmessig. Samtidig satset man hardt på racing, med minimal suksess. M1 var rett og slett for stor og tung mot Porsches bidrag.

For ikke å tape ansikt fullstendig kom derfor BMW opp med sin egen racingserie. Procar-serien fra 1979 og 1980. Kun for BMW M1!

M1 Procar var rene racingbiler med et vanvittig heftig stuk, (sjekk skjermbredderne og bakvingen!) og serien foregikk som oppvarmingsløp til de europeiske Formel 1-løpene. Det geniale var imidlertid at man fikk flere av Formel 1-førerne til å kjøre mot privatbilene. Resultatet var fantastisk racing, med knivskarpe dueller mellom verdens beste racerførere.

Etter seriens endelikt endte Procar-bilene opp i diverse løp, hist og her. Noe som bringer oss til bilen du ser på disse bildene. En 1979-modell BMW M1 Procar Gruppe 4-maskin, som fortsatt vant løp så sent som i 1985, i hendene på Giovanni Rossi i bakkeløp og rallyløp - med 460 hester på 1050 kilo. Dette er en seriøs maskin! I 2012 stod den i butikklokalene til Vanderveken i Belgia, og kunne bli din for 250.000 euro.

<strong>UTFORDRING:</strong> Det var ikke lett å kjøre en løpsbil gjennom bygatene i Brussel. Foto: Kasper Van Wallinga
UTFORDRING: Det var ikke lett å kjøre en løpsbil gjennom bygatene i Brussel. Foto: Kasper Van Wallinga Vis mer

Prøvetur i Brüssels gater!

Bilen vi skal teste har stått i butikken en stund. Etter flere runder med store mengder startgass (hvor bilen tenner, men så dør etter tre sekunder) blir det tilslutt fyr. Så lenge man holder jevn gass da. Problemet er at noe ikke er helt som det skal et sted med bensintilførselen, for kupeen fylles raskt med sviende og ekstremt sterkt luktende racingbensin ...

Vi konsentrerer oss om å holde motoren i gang, noe som ikke er så lett siden det er en rimelig brå racingclutch. Vi kjører ut av butikken og ut i trafikken. En BMW M1 Procar i belgisk bytrafikk! Med et effektanlegg som kan skremme de døde til live!

<strong>SPARTANSK:</strong> Her er det kun racing. Bøttestoler og ingen lyddemping. Gataversjonen var nok en del mer komfortable enn denne. Foto: Kasper Van Wallinga
SPARTANSK: Her er det kun racing. Bøttestoler og ingen lyddemping. Gataversjonen var nok en del mer komfortable enn denne. Foto: Kasper Van Wallinga Vis mer

Folk kikker. Peker. Måper. De er vantro over synet. Det kritiske nå er å holde motoren i gang, siden det eneste som kan starte bilen (en megatung booster) ligger igjen i butikken. Stopper bilen nå, må den skyves. Ingen trivelig tanke. Ikke at vi klarer å tenke så mye, siden hjernen fylles med eimen av kruttsterk racingbensin-avgasser.

Men tilbake til M1. Svetten siler. Det er ulidelig varmt. Støynivået er helt ufattelig. Den voldsomme lyden får de tynne karosseriplatene til å fungere som en enorm resonanskasse. Øynene renner. Det svir som bare pokker. Det er vondt å puste. Det stikker i nesen. Racingbensinen har lagt seg som tung tåke i kupeen.

HER SNAKKER VI RACING! Legg merke til det solide velteburet, gasspedalen som er gjennomboret som en sveitserost for å spare vekt. Og sist men ikke minst, turtelleren som er vinklet nesten 90 grader til høyre for å framheve de mest relevante turtallsområdene. Foto: Kasper Van Wallinga

Vi er helt omtåket. Men vi må konsentrere oss. Nøyaktig riktig turtall. Nøyaktig riktig mengde gass. Girspaken er tung som bly. Pedalene likeså. Styringen også. Dette må være den fysisk mest krevende prøveturen vi noensinne har foretatt. Den varer bare noen minutter, men nok til å få bekreftet at BMW M1 hører hjemme på vår drømmebil-liste.

Denne artikkelen har vært publisert i bladet Autofil tidligere.

Kjøpe eller ligge unna?

BMW M1 er så sjelden, og så dyr (om lag 7 millioner kroner), at den eneste måten du kan oppleve en på er sannsynligvis enten på bilmuseet eller på et veteranbil-løp. I fjor sto det imidlertid en BMW M1 på Oslo Motorshow på Lillestrøm.

Eventuelt må du reise til BMW-museet på Olympiapark i München, Tyskland. Der står det noen eksemplarer. Skal du se en M1 i aksjon, kan du følge med på historicracingnews.com og goodwood.co.uk. Senest i år (2019) ble det arrangert eget løp for BMW M1 biler.

Har du likevel lyst på en M-bil? Her har du en liste over våre topp sju favoritt-M-biler, som du kanskje har råd til!

  1. BMW M5 E39: Bilen som startet hestekrefterkrigen blant sedaner i Tyskland. Den første med V8 under panseret, og nesten 400 hestekrefter. 0 -100 km/t på 4.4 sekunder var superbil-raskt i 1998. Mange sier denne fortsatt er den beste M5-bilen noensinne. En pen E39 M5 finner du fra ca 200.000 kroner.
  2. BMW 3.0 CSL E95: Produsert mellom 1971 og 1975. Den ble kjent som «batmobilen» på grunn av den enorme vingen på hekken. Den er ikke offisielt en M-bil, men bilen ble utviklet av M-avdelingen og produsert for homolegering til billøp (et visst antall måtte produseres for gatebruk for å bli godkjent til billøp). En 3 liters rekkesekser-motor med 200 hk leverte 0-100 km/t på litt over sju sekunder. Mange mener 3.0 CSL er den peneste M-bilen fra BMW. Vi kan ikke si oss uenig.
  3. BMW M3 E46: Mange synes E30 M3 er den beste, men vi er uenig (les over). Den har knapt 200 hestekrefter, og har blitt så sjelden og dyr at man knapt tør å kjøre den lenger. E46 M3 har en 3.2 liters rekkesekser med 333 hestekrefter. I tillegg til en fantastisk nydelig kupédesign, er denne fremtidens klassiker som enda ikke er oppdaget av samlere. Dette gjør at du finner eksemplarer fra litt over 300.000 kroner. Handler du i utlandet, finner du pene eksemplarer til under 200.000 kroner. Vær varsom med de som har SMG-automatkassen. De kan være kranglete, og er samtidig meget dyre å reparere.
  4. BMW 1-Serie M Coupe: Vi trengte ikke å kjøre denne mer enn 200 meter før vi skjønte at denne var den beste M-bilen på lenge. Kort akselavstand, bakhjulstrekk og manuell girkasse ga oss tårer i øyekroken. Snakk om å gå «back to basics». Den beste moderne M-bilen for mannen i gata. Prisene har holdt seg relativt bra, og de ligger på rundt 700.000 kroner. Kun 6309 biler ble laget. BMW planla egentlig en produksjon på kun 2000.
  5. BMW M635 CSi E24: 2+2, coupe og en design som har mange likhetstrekk med 3.0 CSL. 6-serien fra mellom 1983 og 1988 er smellvakker. USA-import biler kan man plukke opp en del billigere enn europeiske biler. Men de har blant annet andre støtfangere som er grisestygg. En 3.5 liters rekkesekser motor med 280 hestekrefter er faktisk den samme M88 motor som sitter i BMW M1.80-tallets jappetider kan du oppleve fra 300.000,-
  6. BMW M5 Touring E61: Er det en ting vi i Dinside digger er det en rask stasjonsvogn. Denne er en ekte «sleeper». V10-motor med 500 hestekrefter i en familiebil er helt hinsides. 0-100 km/t på 4.8 sekunder, men mange har melt den på under fire sekunder! Kun 1025 ble produsert mellom 2007-2010. Bruktpris fra ca. 500.000 kroner.

Vi bryr oss om ditt personvern

dinside er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer