TEST: Volvo V40 1.9 D

En stasjonsvogn kan være langt mer enn en sedan med forlenget tak. Dette vet Volvo, som i flere tiår har lyktes bedre enn de fleste med å utvikle stasjonsvogner med egen identitet.

TEST: Volvo V40 1.9 D
[Ugjyldig objekt (NAV)]

Volvo har etter vårt syn lyktes igjen. Volvo V40 er mye mer enn en S40 med varerom. V40 har sin egen sjarm og personlighet. Bilen er moderne og sprek nok til å ha tiltrekningskraft på langt flere enn småbarnsforeldre, Golden Retriever-eiere og tøffelbrukere.

Krysning

I likhet med en del andre moderne stasjonsvogner, har Volvo V40 en svært skrå bakrute, noe som er med på å tone ned det tradisjonelle stasjonsvognpreget. V40 ser på mange måter ut som en krysning mellom en kombi og en stasjonsvogn. Brede baklykter og en kraftig støtfanger er med på å bygge opp under et sportslig utseende, og de spesielle sidemarkeringslysene er med på å skille V40 fra mengden.

Motreaksjon

På 80-tallet oppdaget bilprodusentene at svart og grå plast er kjedelig. Siden den gang har stadig flere biler fått lakkerte speil og dørhåndtak. Enkelte bilprodusenter har nå gått så langt at hver eneste kvadratcentimeter plast lakkeres i bilens farve.

Volvo V40 er en eksponent for en motreaksjonen mot denne trenden. Blant annet er både dørhåndtak, dørlister, dørrammer og støtfangerlister laget i svart plast. På denne måten klarer Volvo å fremheve bilens linjer.

Vi har allerede sagt mye pent om V40, og det er det også grunn til. Men heller ikke V40 er perfekt. Les mer i artikkelen Motor og kjøreegenskaper

Artikkelen fortsetter under annonsen