TEST: Volkswagen Polo 1,2/65 hk Comfortline

Volkswagen Polo er blitt en godt voksen bilmodell med over 30 års livstid bak seg. Ute i Europa var det viktig å unngå at den nye og rimeligere småbilen Fox skulle true Polos posisjon, og for klart å differensiere de to modellene har Volkswagen oppgradert Polo. Vi har testet siste generasjon.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
image: TEST: Volkswagen Polo 1,2/65 hk Comfortline
[Ugjyldig objekt (NAV)]
image: TEST: Volkswagen Polo 1,2/65 hk Comfortline
image: TEST: Volkswagen Polo 1,2/65 hk Comfortline
Til sammenligning: den utgående modellen
Til sammenligning: den utgående modellen Vis mer


Det er tre og et halvt år siden dagens Polo (fjerde generasjon) kom på markedet, og vi ble dengang imponert over bilen som var med på å heve standarden for småbiler til et nivå tilsvarende det bilene i kompaktklassen (Golf-klassen) hadde bare få år tidligere. Men utviklingen går sin gang og feltet tetner til. Polo med ansiktsløftning forsvarer en klassisk tolkning av småbilkonseptet med ny og mer dynamisk design. Men noe ytterlige skritt i retning av mini-fleksi-konseptet tar den ikke i denne omgang.

Merkeidentitet

Det er selvfølgelig den nye fronten man øyeblikkelig legger merke til. Den integreres Volkswagens merkeidentitet som kommer til uttrykk i Golf og Passat. Lykter, grill, luftinntak samt Dermed mister heldigvis Polo det noe anonyme preget den hadde tidligere, og fremstår som mer dynamisk, aggressiv og moderne. Hekken er også blitt lett modifisert, blant annet med nye, mer tidsmessige baklykter. Bakruten har også fått en v-formet fasong på nedsiden. Blinkers er tidsmessig blitt flyttet fra forskjermene opp til undersiden av sidespeilene.

Skikkelig og ordentlig

Ombord er denne Poloen et hyggelig bekjentskap. Det virker solid og bra, om enn med litt vel mye hard plast som minner om hvilken kategori bilen hører hjemme i. Ellers er det ingen knirkelyder å spore og førermiljøet er oversiktlig på beste Volkswagen-manér. Riktignok har bilen vokst litt i lengden, delvis for å forbedre fotgjengerbskyttelsen i tilfelle påkjørsel, men plassforholdene i kupéen er de samme som tidligere; det vil si riktig bra for kategorien. Også bak kan voksne personer reise i avstander lengre enn en liten bytur. Generelt byr sittekomforten på et godt uttenkt kompromiss mellom fasthet og mykhet som gjør at tanken på å legge ut på selv lengre reiser ikke virker avskrekkende.

Støtter mekanikken opp under disse ambisjonene?

Motor og kjøreegenskaper kan du lese om her.

Lyst til å diskutere?

Besøk vårt debattforum!