TEST: Suzuki Ignis 1,3 GL

Suzuki Ignis har allerede gjort seg bemerket, ikke minst på salgstatistikkene. For i november plasserte Ignis seg på toppen av statistikken - i fire dager.

[Ugjyldig objekt (NAV)]

Man kan gjøre mye med statistikk, og Suzuki har nok gjort det meste. Som da de tok fire virkedager i begynnelsen november og kunngjorde at Ignis var Norges mest solgte bil. Naturligvis hadde Suzuki ordene i behold - men de glemte å opplyse om at det var i disse fire virkedagene forhandlerne hadde registrert sine Igniser - i alt 108 stykker.

Derfor blir det for drøyt å allerede nå kåre Ignis til Norges mest solgte bil. Men kan den bli det?

Noe nytt?

Egentlig representerer ikke Ignis noe nytt. Ikke i det hele tatt. For dersom du saumfarer interiøret etter nye og spennende løsninger vil du raskt finne ut at din søken i beste fall er bortkastet tid - og utvendig kunne Ignis vært hvilken småbil som helst. Eller kunne den det?

For det er nemlig noe som skiller Ignis fra den gemene hop av kjøpesenterracere - høy bakkeklaring. Og det er en god ting. For i storbyens jungel - og ikke minst med tanke på vegstandarden i enkelte av våre byer - er bakkeklaring et velkomment gode. Borte er frykten for å måtte trille tilside mens bilen blør olje fra en knust bunnpanne, eller frykten for å gnisse felgen mot brosteinene når kunsten lukeparkering skal utøves.

Fugleperspektiv

Men høyere bakkeklaring gir deg ikke bare komforten det er å vite at kantsteiner ikke lenger er din fiende, og at hull og trikkeskinner ikke lenger kan skade din fremdrift - det gir også sikt. For jo nærmere fuglene du kommer, jo bedre blir fugleperspektivet. Og i Ignis er det slett ikke så ille. Den lille bilen er oversiktlig, og sikten fremover - så vel som bakover - er bra. Noe som har betydning i enhver bil, men som er spesielt gledelig i en bil hvis skjebne tilsier at den neppe kommer til å tilbringe for mye tid utenfor bymurene.

Elendig passform

Men det er likevel ikke all sikt i Ignis som gleder. Et titt på dashbordet er dessverre ikke noen gledelig opplevelse. Ikke fordi det er uoversiktlig, eller fordi instrumentene er vanskelige å lese, men fordi passform så vel som kvalitetsfølelsen neppe gir deg følelsen av velvære. Her er det grå og sort plast i skjønn forening, og plasten er nok like billig som den ser ut.

Heller ikke passformen er bra. Lokket på hanskerommet var skjevt, og hadde en glippe i det ene hjørnet. Når askebegeret i tillegg var nærmest umulig å dra ut og skyve inn, ble ikke vi imponert over Ignis-interiøret.