Det er utrolig hva noen få linjer kan gjøre med en bil. Den brått avsluttende kupélinjen på rompa på A7 gir nemlig et heftig utrykk få andre kan skilte med.
Med noen få design-endringer i fronten har den altså blitt langt frekkere fra ende til annen, og parkerer du den ved siden av forgjengeren, så er du ikke i tvil om hvilken du vil ha.
Hovedproblemet med A7 er at det koster.
Skuffer på mye
Bilen jeg sitter i koster 1,3 millioner kroner og selv til en pris man blir mo i knærne av, finnes det fortsatt en god del mangler på vår modell. En del finnes riktignok tilgjengelig - om du blar ennå lenger ned i lommeboka.
- Man forventer for eksempel å finne kamerasystem som viser bilen i fugleperspektiv i displayet ved parkering. Det har får du blant annet på en Nissan Qashqai til 314.900 kr.
- Man forventer også at ryggekameraet er rent. VW Golf har det beskyttet bak logoen i bakluka og Nissan har et blåse- og tørkesystem i sin billige Pulsar (243.000 kr).
- Man forventer en omfattende kjørecomputer der du selv bestemmer hva du vil ha i visningen. Lille VW E-UP til 196.400 kroner har flere valg.
- Vi hadde også forventet et heldigitalt instrumentpanel. Det har VW Passat, Audi TT og ikke minst konkurrenten Mercedes S-klasse.
- Den har ingen knapper for massasje i setene. Det har Peugeot 308 til 273.900.
- Jeg hadde også regnet med et støynivå beyond lavt. I stedet er det bare ok på vanlige veier, og ikke spesielt bra om man ligger litt for fort på motorvei. Dekkstøyen fra vinterhjulene krever oppmerksomhet, og jeg tar meg stadig i å sjekke om det er glippe på vinduet på passasjersiden. A7 har typiske rammeløse Coupé-dører og det er tydeligvis ikke ideelt.
- Konsertanlegget til Bose koster en god slump og låter bra, men ikke bedre enn at en Volvo til halvparten av prisen fint tåler sammenligning.
- Og hvorfor må jeg ta frem nøkkelen når jeg skal låse meg inn i bilen og åpne bakluka. Selv ikke i Hyundai i20 til 189 000 kroner trenger man å gjøre det. På Ford Kuga kan man sparke litt med beina, så går bakluka opp også.
- Oppvarmede bakseter finnes ikke i sportssetene. Det får man som standard i Hyundai i40 til 329 000 kroner.
- Og når vi først er i gang: Instrumentene gir gjenskinn i toppen av frontruta, Aluminiumsdekoren i interiøret ser like billig ut som i hvilken som helst annen bil. Heldigvis kan dette skreddersys nesten ned til hver minste detalj. Gjett om det koster jakka...
Lys som både er bra, og mindre bra
Det nye lyssystemet LED Matrix er ekstrautstyr. Det både imponerte og skuffer. Ved hjelp av 19 dioder på hver lampe som sender lys i forskjellige retninger og høyder, skal den gi optimalt lys hele tiden.
Og jada: Vi kjørte den i tåke opp den svingete og mye trafikkerte Olimbslinna mellom Jevnaker og Lunner og fikk virkelig se hvordan systemet jobbet med å lyse opp i svingene og maske ut biler med en kaskade av separate lyskjegler. Imponerende.
Samtidig ble jeg mindre imponert over fjernlysene. De tåler ikke sammenligning med de beste i klassen.
Se flere bilder av A7 utvendig:
Ikke ferdig
Heller ikke Night Vision vil bli særlig mye brukt av meg. Og hovedproblemet er at du får informasjonen i en skjerm plassert mellom speedometer og turteller.
Skal den ha noen reell funksjon må informasjonen i stedet projiseres opp i ruta der synsfeltet ditt faktisk er, ellers har det liten nytte.
Audi tar seg godt betalt for utstyr, og det er det største problemet med bilen. Mesteparten av det jeg savner her er tilgjengelig, men da blir altså prislappen enda høyere.
Men når den største skuffelsen over mangel på overdådig luksus har gått over, kan man begynne å verdsette bilen.
Men så kommer grunnene til at vi elsker den
Det åpenbare er utseendet.
Du ser ut som du tjener penger når du kommer glidende. Den alene gjør at mange er villig til å punge ut.
Det andre er motoren.
Velg diesel
I Norge er minste 2.0 TFSI på 252 hestekrefter med forhjulstrekk og S-tronic girkasse, til en startpris på 693.300. Den kommer med firehjulstrekk i løpet av våren.
Det er nemlig den dyreste tilgjengelige A7 i Norge du skal ha: En treliters twinturbo-diesel på 320 hester og kjøttfulle 650 Nm.
ETT ALTERNATIV: Elsker du store diesel-biler: Vurder denne.
Den er koblet til en silkemyk åttetrinns Tip Tronic girgasse som kan betjenes manuelt på stikka, eller med padler bak sportsrattet. Kassa gjør stort sett jobben utmerket selv.
Kraften sendes til bakken med det beste Audi klarer å levere av quattroteknologi i dag. Det gir deg en akselerasjon til 100 km/t på 5,3 sekunder, nesten uansett hvilket underlag du kjører på. Den føles ikke superrask, men akselerasjonen er monumental og deilig. Det er noe eget med følelsen av å flytte på 1.850 kilo.
Man presses mykt, men bestemt inn i setene og bilen gir et inntrykk av at følelsen kan fortsette til det uendelige, kun begrenset av fartsperren på 250 km/t. En deilig følelse.
Se flere bilder innvendig:
4 i 1
De fleste Audier med litt utstyr har i dag Drive Select der du kan bestemme mellom fire forhåndsprogrammerte og et egendefinert valg. Jeg liker ytterpunktene best.
Efficency prøver å frakte deg miljøvennlig avgårde. Den tuner inn motor, luftfjæring, gasspådrag, styring og den adaptive fartsholderen for en tur på et flyvende teppe. Bedre kan du nesten ikke ha det.
Fartsholderen kan knapt virke bedre. Den både bremser og akselererer på en behagelig måte, og går behagelig ned på fart i svingene dersom de blir skarpe. Her kjenner du noe av forskjellen på dyre og billige løsninger. Forbruket havner lett under 0,7 med dette programmet inne.
I Dynamic, blir Audien sintere. Alt strammes betraktelig opp, selv om den aldri føles hard og ukomfortabel.
En membran i eksosanlegget sender lyd inn en kanal i karosseriet. Dieselsekseren høres med ett ut som en bensin V8, men du kjører ikke i Dynamic med mindre du vil ha det gøy, eller liker å føle øyeblikelig respons på gasspådrag.
Det fungerer fantastisk til formålet, og du blir effektiv bak rattet, selv om man alltid merker at dette er en tung bil.
Så hvem bør velge seg en A7?
A7 er bilen for deg som vil ha en svær bil med luksusfølelse, men som synes A6 blir for kjedelig.
Testresultat
Audi A7 3.0 TDI
Utseende, komfort, power, kjøreegenskaper.
Bærer preg av å være en facelift. Mange har bedre løsninger på ekstrautstyret. Kostbar, dyrt ekstrautstyr.
| Pris fra kr: Pris testbil: | 1.027.000 1.300.000 |
| Motor: | 3.0 TDI |
| Drivstoff: | Diesel |
| Effekt: | 320 hk |
| Ved o/min: | 3700-4600 |
| Moment: | 650 Nm |
| Ved o/min: | 1400-2800 |
| 0-100 km/t: | 5,2 sek |
| Toppfart: | 250 km/t |
| Forbruk l/mil: | 0,61 |
| Co2 g/km: | 162 |
| Lengde: | 4974 mm |
| Bredde: | 1970 mm |
| Høyde: | 1420 mm |
| Vekt: | 1895 kg |
| Tilhengervekt: | 2100 kg |
| Bagasjerom: | 535 liter |
Dette er ganske enkelt bilen du ikke trenger, men som du liker så mye at du er villig til å betale en god slump for å få.
Så for du heller leve med at langt billigere biler har mer praktisk utstyr enn deg.
Har du noe å tilføye?
Velkommen til Dinsides diskusjon. Vi vil gjerne vite hva du mener, men husk at mange leser det du skriver. Hold deg til temaet og vær saklig, så slipper vi å slette eller moderere innlegg. Mer om vilkårene her. Kommentarer til hvordan redaksjonen har løst saken på, tips om skrivefeil eller lignende sendes til tips@dinside.no.