TEST: Opel Speedster

Man kan si hva som helst om Opel. Men etter en snau uke i Speedster er alt vi kan si; Wow!

TEST: Opel Speedster
[Ugjyldig objekt (NAV)]

Vi sitter i en kokong av en bil bare millimetre over bakken. Her er ingen radio, ikke noe klimaanlegg eller sentrallås. I Opel Speedster finnes kun en ting; kjøreglede.

Rasjonell?

Det er komplett umulig å være rasjonell bak rattet i en bil som er så urasjonell som Opel Speedster. Her er det ukomfortabelt og upraktisk. Støynivået er overveldende, og uten servostyring er bykjøring og lukeparkering det reneste mareritt. Men bilen besitter kjøreglede som få andre.

Derfor er et samliv med Opel Speedster nærmest umulig, samtidig som Speedster er nærmest uimotståelig.

Kjøreglede, kjøreglede, kjøreglede

Ikke mer enn 147 hester mønstrer den 2,2-liters store motoren som er plassert rett bak seteryggen. Likevel er Opel Speedster nesten like rask fra 0 til 100 kilometer i timen som en Porsche 911 – og på svingete vei finnes det vel knapt den bilen som kan hamle opp med Opelen. I alle fall ikke dersom du måler i kjøreglede.

Men det finnes en. Bilen Opel har lånt aluminiumsrammen av. Bilen som bygges side om side med Opel Speedster, nemlig Lotus Elise.

377 hester

TEST: Opel Speedster

Ikke det at et samarbeid mellom Lotus og Opel er nytt, det har de gjort før. Resultatet da var Opel Lotus Omega – en bil som med sine 377 hester og 282 kilometer i timen i toppfart lenge var regnet som verdens raskeste sedan.

Leser du videre vil du fort skjønne hvorfor Speedster lett kan få tittelen ”verdens morsomste gatebil”…