TEST: Opel Signum 2.0 DTH

Det tildels voldsomme oppsynet til Signum signaliserer mer kraft enn de 100 hestekreftene under panseret kan tilby.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
image: TEST: Opel Signum 2.0 DTH
image: TEST: Opel Signum 2.0 DTH


Likevel er det galt å avfeie Signum med dette motoralternativet – prisforskjellen alene kan gjøre det til et dumt valgt. Likevel blir bilen et klarere alternativ for de av oss som trives bedre med Newtonmeter enn hestekrefter.

En kompaktbil med alt

Med et lite forbehold om de begrensninger ved for eksempel parkering som størrelsen gir, er dette på mange måter en stor VW Golf. Vi har faktisk fått kommentarer i retning av at Signum ligner mest på en kjempestor kompaktbil.

Du får imidlertid mye av det som ikke alltid er å finne i en kompaktbil: bakseteplass, bagasjeplass, komfort og høyere sikkerhetsnivå. Og du beholder det sportslige utseendet, viktig for mange som har skrekk for å ende i kategorien stasjonsvogneiere.

Ikke rart

Signum er en spesiell bil både i form og funksjon. Til tross for at Signum kun tilbyr fire gode sitteplasser og at bagasjeromsvolumet ikke er optimert, føles det ikke som at en kjører rundt i en veldig sær og rar bil.

Med en komfort på høyde med de beste i mellomklassen og med jubelrop fra de i baksetet som føler at de reiser på første klasse, er tilvenningstiden til Signum-konseptet svært kort. Det er en bil vi raskt trivdes med.

Mer om motor og kjøreegenskaper finner du her.