TEST: Opel Omega - Elegant middelklasse

Omega kan absolutt hevde seg hva gjelder tysk eleganse og komfort. Men dessverre kan ikke hele bilen omtales i like rosende ordelag.


Det kan synes som en klisjeaktig, gammeldags krangel når mor vil ha ny symaskin, mens far heller vil ha ny bil. Kanskje måtte Adam Opel gjennomgå det samme da han gikk fra å produsere symaskiner til å produsere biler. Muligens ble han skånet for det verste oppgjøret siden han hadde en glidende overgang fra symaskin- til tråsykkelproduksjon, før bilene begynte å rulle ut av farbrikken i 1899.

Omega: stor O

Omega er Opels storbil - som også navnet vil fortelle de som skjønner litt latin. Hos Opel ligger det heller ikke bare i navnet at det er en storbil - Omega er godt rustet hva gjelder plass og utstyr, og Opel har greid å pakke dette inn i en helhet som absolutt utstråler kvalitet, eleganse og velstand. Det skulle vel kanskje bare mangle også, for bilen koster jo nærmere 400.000 kroner.

En tanke med tre

Førermiljøet i Omega er smakfullt og elegant. Alle betjeningsorganene som vi ofte finner gruppert i mindre oppdelte enheter på midtkonsollen, har fått innpass i en samlet, større enhet som utgjør midtkonsollen. Alle betjeningsorganene er plassert innenfor rekkevidde, og knappene på midtkonsollen er store og lette å finne og å trykke på. Her finner du et bilde av førermiljøet.

Blindsone

Oversikten overtrafikkbildet fra førerplassen i Omega er god - med et par unntak. En svært fet stolpe mellom bakre sidevindu og bakrute, utgjør en blindsone bak til høyre. Storbilen er også ganske uoversiktlig og vanskelig å plassere når du skal parkere. Mer om kjøreegenskaper finner du her.

Vi har allerede antydet at komforten er bra i Omega - dette kan du lese mer om her. Men hva er det egentlig som ikke klinger like godt ved denne tyskeren? Du kan finne ut hva vi synes om dette ved å klikke deg gjennom navigeringsboksen under bildet til høyre.