TEST: MGF roadster Stepspeed

Om MGF er en av de dårligste roadsterne du i dag kan falle for, er den også en av de mest formfullendte. Og MGF gir så absolutt en følelse av luksus.

[Ugjyldig objekt (NAV)]

Engelske biler har alltid vært forbundet med en viss form for verdighet. Det gjelder også MGF. Lukk opp døren og duften av velparfymert skinn pirrer neseborene. Sett deg inn og nyt aluminiumsdetaljene som pynter et ellers middelmådig interiør. Eller ta deg en tur rundt bilen og nyt detaljene.

For der er MGF konkurrentene fullstendig overlegen.

Eksoshaler

Studert rett bakfra er MGF akkurat så aggressiv som en roadster skal være. To markante eksosrør kommer ut av slissen som er laget i støtfangeren, og over det høytsittende bremselyset sitter nok en slisse – laget for å hjelpe motoren til å puste. Beveg deg til siden av MGF, og du vil bejuble luftinntaket som er plassert lavt, rett foran bakhjulene. Og de gangene du må fylle bensin går tiden med til å beundre det vakre tanklokket heller enn å se på pumpen som teller liter og kroner. Foran er MGF aggressiv. Lavt plasserte frontlykter i en ellers rund og smal front vitner om at bilen som plutselig dukket opp i bakspeilet ditt er noe mer enn et fremkomstmiddel.

Pinlig

Med et slikt design er det derfor synd at resten av MGF ikke står i stil. For etter utallige mil på landeveien er det nesten for enkelt å slå spikrene i kisten på MGF. For hver mil vi tilbakelegger kan vi slå inn en ny spiker, og kjører du bilen hardt er det nesten pinlig hvor åpenbare svakhetene blir. Men det kan du lese mer om i kapittelet om motor og kjøreegenskaper.