TEST: Mercedes-Benz S 500 - S for superklasse

Den nye S-klassen fra Mercedes-Benz har blitt mindre enn sin forgjenger, men har den blitt bedre - og er den mer sosialt akseptert?

Den forrige utgaven av Mercedes-Benz S-klasse ble kun kjørt av kriminelle og politikere - eller så hevdet i alle fall onde tunger. Og det er da heller ikke så mye tvil om at Mercedes-Benz mildt sagt var litt uheldig med W140, som var det interne kodenummeret på den forrige utgaven.

Uheldig tidspunkt

For mens verden snakket om global oppvarming, et ozonlag mer hullete enn et par olabukser på åtti-tallet, miljø og privat forbruk pekte Mercedes-Benz nese til de alle og lanserte en bil som fikk en hvilken som helst oljetanker til å virke puslete. Og for virkelig å vise at miljøspørsmålet foreløpig kun var et interessant diskusjonstema for de med ring i nesen, og peace-merker laget av avbrukne Mercedes stjerner, lanserte de like gjerne en V12 motor på 6 liter og med 408 hester.

Sammenliknet med den forrige utgaven virker derfor dagens modell (W220) som den reneste minibil. Ikke bare har den blitt 75 millimeter kortere, 29 millimeter smalere og 41 millimeter lavere, den har også fått ett design som ikke er fullt så prangende - og som definitivt maskerer at bilen tross alt er drøye fem meter lang.

Mye ny teknikk

Under de linjelekre stålplatene, som kan pansres dersom du ønsker det, skjuler det seg en hel rekke med tekniske fiks-fakserier. For denne bilen har luftfjæring, seter som masserer deg og en sympatisk damestemme som høflig forteller deg at du er helt på jordet når du prøver å navigere etter en tysk navigasjons-CD blant norske bakker og berg.

Men hvordan er egentlig opplevelsen av 306 hestekrefter som skal drive 1.780 kilo med skinnbekledd luksus, smakstilsatt med det edleste tre og med en stjerne som sikte? Vi tar på oss de hvite hanskene, pusser stjerna og lar deg synke ned i de elektrisk justerbare baksetene før vi tar oss en sving...