TEST: Honda CR-V -- Tørst komfort

Honda CR-V har hatt en ansiktsløfting, men du må under panseret for å finne den største nyheten, en ny motor. Og for en gangs skyld er ansiktsløftingen ikke særlig synlig, men den er desto mer merkbar.

Honda CR-V er strengt tatt ingen terrengbil, selv om det ser slik ut. Honda legger selv stor vekt på at bilen i første rekke er en SUV – Sport Utility Vehicle – eller en sportslig flerbruksbil som har en viss fremkommelighet i terrenget.

Og selv om CR-V har ”permanent” firehjulstrekk, slår firehjulstrekket ikke inn før fremhjulene begynner å slippe taket, med andre ord at fremhjulene snurrer raskere enn bakhjulene. Da slår hydraulikken inn automatisk, og overfører drivkreftene til bakhjulene. Mekanikken består av en hydraulikkpumpe som er koblet til mellomakselen, og er altså helt ulik det som vanligvis brukes på biler med permanent firehjulsdrift, der en viskøs clutch bestående av flere lameller griper i hverandre dersom den ene akselen spinner raskere enn den andre, og på den måten overfører drivkrefter til for- eller bakhjulene.

Slike "visko-clutcher" har til felles at de alltid overfører drivkrefter til for- og bakhjul under normal kjøring -- for eksempel 70 prosent av drivkreftene foran og 30 prosent bak. Systemet i Honda CR-V er slik sett annerledes, bilen er fremhjulsdrevet helt til det fremre hjulparet roterer med an annen hastighet enn det bakre. Systemet skal operere så raskt at det kan overføre drivkrefter til bakhjulet innen forhjulene har gått en gang rundt.

En slik løsning er både enkel og rimelig, men det gir deg altså ikke firehjulsdrift i alle situasjoner, og når den først sjalter inn firehjulsdriften kan du faktisk ofte merke det -- om du kjenner etter.

Tørst testbil

Dette systemet burde nesten være optimalt – du har firehjulsdrift kun når du behøver det, og resultatet burde være at bilen bruker mindre bensin enn andre biler med permanent firehjulsdrift. I tillegg har det en åpenbar fordel i form av bedre svingradius enn de fleste andre biler med permanent firehjulsdrift.

Det viste seg ikke å være tilfelle med vår testbil, som muligens hadde trengt noe mer innkjøring for å få ned forbrukstallene. Ved blandet kjøring – med hovedvekt på landeveis- og motorveikjøring – fikk vi nemlig i testperioden ikke forbruket under 1,04 liter pr. mil.

Det er for svakt når Hondas begrunnelse for å bytte motor i CR-V var at den nye motoren skulle bruke mindre bensin, men kan som nevnt kanskje forklares ved at bilen ikke var tilstrekkelig innkjørt med sine knappe 7.000 km på triptelleren.