TEST: Ferrari F355 - Når hesten brøler

En Ferrari skal være rød, illrød. Akkurat som Formel 1-bilene til dette berømte bilmerket, var vår sølvgrå - men det gjorde ikke noe.

Det første man tenker på når Kong Vinter begynner å rasle med sablene er ikke å kjøre sportsbil - og definitivt ikke en som leverer 380 hestekrefter til to feite bakdekk hvor tallkombinasjonen 265/45 ZR 18 gliser mot deg. Derfor var det litt spesielt å våkne denne morgenen med snøfnuggene dansende utenfor vinduene, og vite at man om bare noen timer skulle sette seg i et sete som koster 35.000 kroner, er håndsydd og kledd med det fineste Conolly-skinn.

Det rimte ikke helt at avtaleboken fortalte at første halvdel av dagen skulle brukes til å kjøre Ferrari F355 Berlinetta.

Tallenes tale

En Ferrari er et rasedyr, som skal behandles med respekt og omtanke. Det var derfor med en viss ærefrykt vi satte oss inn bak rattet i en av Norges raskeste og dyreste sportsvogner. Tallene kan vi like gjerne ta med en gang; 0-100 kilometer i timen skal unnagjøres på 4,7 sekunder, toppfarten er 295 kilometer i timen, motoren yter 380 hestekrefter fra åtte sylindre i V-form, hver med fem ventiler per sylinder og prislappen er 1.591.273 blanke norske kroner.

Når folen får stramme tøyler...

En Ferrari F355 Berlinetta er med andre ord noe av det råeste råe du kan sette skilter på, derfor var også overraskelsen stor når man vel hadde fått stilt inn setet, lagt inn første gear og svingt snuten ut i en hektisk Oslo-trafikk. Bortsett fra lyden, bredden - F355 er to meter bred - og at man måtte være litt mer bestemt når man skiftet gear - var Ferrarien snill som en fole.

Hadde det ikke vært for det gule merket med den steilende hingsten som sitter i rattnavet kunne man like gjerne ha kjørt en litt sprek familiebil - men da hadde du vært spart for all oppmerksomheten. Sindige Oslo-borgere, hilste, smilte og drømte idet Ferrarien gled forbi.

...og når tøylene løsnes

Men om Ferrarien var snill som en fole i byen, våknet urinnstinktene til liv når bygrensen var passert og hastighetene økte. Lydbildet forandret seg fra å være et mekanisk intermezzo til å bli den nydeilgste sang når V8-eren nærmet seg 8.500 omdreininger.

Gearskiftet var presist, om enn noe tungt, der man førte gearspaken i gjennom sjaltekulissen. Skyvet er brutalt, og aksellerasjonen så kraftig at speedometernålen nesten blir utydelig der den teller kilometerne. Likevel føles det ikke så rått, så kultivert er motoren, så jevnt leverer den sin enorme effekt.

Ikke perfekt

Men er alt fryd og gammen? Er en Ferrari den perfekte sportsbil? Naturligvis ikke. For det første er den i bredeste laget, selv en nærmest perfekt styring kan ikke kamuflere det. Conolly-skinn hvor enn du snur deg, greier heller ikke å maskere sannheten at hodet kjemper en intens kamp om de få centimeterne med takhøyde som er, og de nydeligste sportsseter greier ikke å viske vekk vissheten om at kjørestillingen kunne vært bedre for oss lange skandinaver. Likevel er Ferrari bilen som får sportsvognsentusiaster til å falle i staver, bilinterreserte til å stoppe opp å beundre og velbeslåtte til å bla opp nesten 1,6 millioner kroner.

Beklager – dette elementet er ikke lenger tilgjengelig.

Grunnen er enkel; en Ferrari F355 Berlinetta dreier seg ikke om rasjonelle argumenter for og imot, det spiller ingen rolle om takhøyden er i snaueste laget, eller bilen er litt bred. Det dreier seg om drømmer, om følelser og om en kjøreopplevelse som mangler sidestykke.