TEST: BMW 330Xi

Større og tyngre. Stadig mer utstyr og høye krav til komfort har blitt BMW 3-seriens bane. Kravene har ført til at den har mistet karakter.

TEST: BMW 330Xi
[Ugjyldig objekt (NAV)]

Store motorer, bakhjulsdrift og kompakte ytre mål var BMWs resept på kjøreglede og ytelser som tidligere var mest kjent fra sportsbiler.

Men BMW 3-serie har forandret seg. Fra å være en sportssedan som ofte ble kjørt av entusiaster har den mer blitt en bil som nå opptar parkeringsplasser merket ”Reservert direktør”.

Dvask
Bilen er blitt stor, den er blitt komfortabel – og bølle-preget har gått i graven.

Spesielt tydelig var det merkbart da dagens 3-serie kom på markedet i april 1998. Da hadde komfort fullstendig overtatt, og selv 328i fikk kritikk for å være i tyngste og dvaskeste laget.

Direktører i sikte
At BMW 3-serie har blitt en bil for direktørene, og nå er mer et statussymbol, er lett å se. Materialvalget i kupeen er nemlig utsøkt, og finishen likeså. Her finner du ikke billig plast eller løsninger som ikke er gjennomtenkte. Når konkurrentene heter Mercedes-Benz C-klasse og Audi A4 har man ikke råd til det.

Derfor er også instrumentene lettleste, brytere plassert slik at de er lette å nå – og utført på en slik måte at de er behagelige og gir en følelse av luksus.

4.400 for Xenon?
Likevel greier BMW 330Xi å skuffe. For med en pris på 686.200 kroner burde utstyr som Xenonlys (4.400 kroner), skinninteriør (23.200 kroner) og ikke minst sportsseter til 5.600 kroner stått på listen over standardutstyr.

Likevel anbefaler vi å legge de 5.600 kronene for sportsseter på bordet, for sittekomforten er enestående – som du kan lese mer om i avsnittet Plass og komfort.