Norge stopper nye bokser

Sverige setter opp 1.000 nye fotobokser

Mens den norske regjeringen stopper nye anlegg for gjennomsnitts-fartsmåling, har svenske myndigheter bestemt at 1.000 nye fotobokser skal settes opp.

2.800 FOTOBOKSER: I Sverige skal nå 1.000 nye fotobokser settes opp. I 2024 vil det være nesten 3.000 slike bokser på svenske veier. Foto: Trafikverket
2.800 FOTOBOKSER: I Sverige skal nå 1.000 nye fotobokser settes opp. I 2024 vil det være nesten 3.000 slike bokser på svenske veier. Foto: Trafikverket Vis mer

Det finnes allerede rundt 1.800 fotobokser på svenske veier, men fortsatt kjører altfor mange for fort, ifølge Trafikverket. Fram til 2024 skal det derfor settes opp ytterligere 1.000 fotobokser i vårt naboland.

Da vil svenskene komme opp i 2.800 fotobokser, mens vi i Norge ifølge Statens vegvesen kun hadde 309 i januar i år!

Tirsdag denne uken kunne Dinside avsløre at norske myndigheter går i motsatt retning av svenskene, da de har satt en stopper for gjennomsnittsmålinger på norske veier. I Sverige er det riktignok snakk om bokser som måler farten på ett punkt, da de ikke har anlegg for måling av gjennomsnittsfart, slik vi har i Norge.

Det svenske Trafikverket har dessuten allerede bestemt at fartsgrensen skal settes ned fra 90 til 80 km/t på 4.250 kilometer av det svenske veinettet de neste årene. Det dreier seg om veier som ikke har midtdeler.

- Fotoboksene er effektive

Nå følges dette altså opp ved at så mange som 1.000 nye fotobokser, eller «trafikksikkerhetskamerare» som det heter på svensk, skal settes opp. De fleste skal plasseres på veier med fartsgrense 70 og 90 km/t uten midtdeler.

Det er Vi Bilägare som får bekreftet at dette er med i Trafikverkets aksjonsplan på veien mot visjonen om null drepte i trafikken. De nye fotoboksene kommer i tillegg til de nesten 1.800 som allerede står langs svenske veier.

- Vi har sett at satsingen på slike kameraer har gitt ønsket effekt, nemlig å senke gjennomsnittshastigheten på veiene våre, sier Göran Bolinder, sjef for trafikkpolitiet i Stockholm til Vi Bilägare.

MANGE RÅKJØRERE: I Sverige kjører 50 prosent av bilistene og 70 prosent av tungtransporten for fort, ifølge Trafikverket. Foto: Trafikverket
MANGE RÅKJØRERE: I Sverige kjører 50 prosent av bilistene og 70 prosent av tungtransporten for fort, ifølge Trafikverket. Foto: Trafikverket Vis mer

- Mange tror at fartskameraene er en melkeku for staten, men for oss i politiet handler det om å få ned hastigheten. I prinsippet går dødsulykkene ned på alle de strekningene der vi får ned hastigheten, forklarer Bolinder.

Mange råkjørere

Det er mange som kjører for fort på svenske veier. Ifølge trafikksikkerhetsdirektør Maria Krafft kjører 50 prosent av bilistene og 70 prosent av tungtrafikken for fort.

I fjor hadde Sverige det høyeste antall trafikkdrepte på ni år. 325 personer omkom på veiene, som er en økning på 72 prosent fra 2017. Delmålet for den svenske nullvisjonen er maksimalt 220 drepte i 2020.

- Det behøves raske tiltak for å redde flere liv. Over halvparten av alle trafikanter kjører for fort. Mer enn 100 liv per år kan spares, dersom alle holder fartsgrensen, sier Maria Krafft.

Litt over 300 bokser i Norge

I Norge er det i dag i overkant av 300 fotobokser (ATK), inkludert såkalt streknings-ATK (gjennomsnittsmåling). Statens vegvesen har ingen planer om en tilsvarende opptrapping av kamera-bruken som det vi nå ser i Sverige.

I januar i år var fordelingen av fotobokser i Norge slik:

  • 52 fotobokser til streknings-ATK (To bokser hver på 26 strekninger)
  • 257 tradisjonelle fotobokser

Dermed vil svenskene ha ni ganger så mange fotobokser som oss i Norge, når utbyggingen er ferdig.

IKKE FLERE I NORGE: - I Norge har vi i underkant av 400 anlegg for automatisk trafikkontroll. Disse fungerer godt og vi har ikke planer om å sette opp flere, sier trafikksikkerhetsdirektør Guro Ranes i Statens vegvesen. Foto: Statens vegvesen
IKKE FLERE I NORGE: - I Norge har vi i underkant av 400 anlegg for automatisk trafikkontroll. Disse fungerer godt og vi har ikke planer om å sette opp flere, sier trafikksikkerhetsdirektør Guro Ranes i Statens vegvesen. Foto: Statens vegvesen Vis mer

Guro Ranes er direktør med ansvar for trafikksikkerhet i Statens vegvesen. Hun forteller at det ikke er noen plan for en tilsvarende opptrapping av fotoboks-bruken i Norge, som i Sverige:

- Vi har ingen planer om noen tilsvarende utbygging av fotobokser i Norge. De boksene vi har er effektive på plasser der vi har problemer med at bilister kjører for fort, sier hun til Dinside.

Lavere fartsgrenser?

Derimot vurderes det å sette ned fartsgrensene på norske veier. I fjor bestilte Statens vegvesen en rapporten fra Transportøkonomisk institutt (TØI) som ser på hvilke tiltak som må settes i verk for å kunne oppfylle den såkalte «Nullvisjonen for drepte og skadde i trafikken».

Her konkluderes det med at et av de viktigste tiltakene er at fartsgrensen på veier med 50 km/t settes ned til 40, at dagens veier med 60 km/t får 50 km/t og at fartsgrensen på 80 km/t senkes til 70. På veier med midtdeler er det mulig å ha en høyere fartsgrense enn 80 km/t, ifølge rapporten. Disse tiltakene vurderes nå av Vegvesenet.

Dersom fartsgrensene settes ned, slik rapporten viser, vil det hvert år redusere antall drepte i trafikken med mellom 20 og 35, og antall hardt skadde med mellom 70 og 135, konkluderer Rune Elvik, som står bak TØI-rapporten.