Subaru Outback (2005)

Kong vinter er friskere enn noensinne, og mange familiebiler viser sine dårligste sider på slaps og snøføre. Kanskje det er på tide med en firehjulstrekker?

Outback dukket opp allerede i 1995 som den første virkelige crossover-modellen noensinne. De viste resten av bilindustrien at det fantes et marked mellom vanlige stasjonsvogner og klumpete firehjulstrekkere. Subaru er, som de fleste vet, synonymt med vinter. Det er bilen for deg som ikke vil ha en eneste bekymring bak rattet når været er som verst, noe TV-reklamene viser tydelig. Der kjører Subaruen trygt selv om det herjer en kategori fire-orkan over vinterlandskapet.

LES OGSÅ:

Dette er jo så klart bare sprøyt, men de illustrerer i alle fall hva de ønsker å framheve ved bilene. Outback er kanskje det beste eksempelet på dette – med høy bakkeklaring og svulstige hjulbuer ser den utvilsomt formålsrettet ut. Kromdetaljene er få i forhold til Audi Allroad og Volvo Cross Country, noe som for så vidt bare er positivt. Å kromme opp en macho firehjulstrekker, er for meg like absurd som å ha stiletthæl på slalåmstøvlene.

Jeg får også en besk smak i munnen når jeg skotter ned på girspaken i Outback’en jeg nettopp har satt meg inn i – firetrinns automat. Ikke akkurat synonymt med venstrefot-bremsing og ”scandinavian flick”. Likevel blir jeg positivt overrasket når jeg drar i gang. Kassen fungerer fint og sjalter raskt til å være et system av den gamle skolen. De fire trinnene blir fort et tall i displayet som ikke har relevans for kjøringen.

Turtallet sitter stort sett der det skal hele tiden. Men sprek er den ikke, selv med 2,5-liters boxermotor. De 165 hestene finnes der, men først langt opp i turtallet. Her må nok automatkassen ta litt av skylda. Det permanente firehjulsdriftsystemet slår derimot aldri feil. Den oppleves som nøytral og fin gjennom snøfylte svinger og kan til tider oppleves som litt leken hvis girkassen overstyres og ESP-systemet er slått av. Noe som fort kan skje…

Foto: Autofil Vis mer

Interiør
Som regel pleier japanere å havne et par hakk bak sine europeiske konkurrenter. Det gjør også Outback, men med en overraskende liten margin. Rattet er utpreget sportslig med tre eiker og pupper. Den svarte hardplasten er byttet ut med aluminiumsimitasjon, noe som hever inntrykket flere hakk. Oversiktlige, minimalistiske instrumenter og en stor infoskjerm midt i konsollen bidrar også til å gjøre førermiljøet bedre.

Foto: Autofil Vis mer

Bakseteplassen er grei, men ikke helt i klasse med for eksempel Passat. Det samme gjelder bagasjerommet, som med sine 460 liter er stort nok for de fleste, men langt mindre enn sin tyske konkurrent. Skinnsetene foran har god sidestøtte, men er ganske kjedelig i design og uttrykk. Det riktige ville vært et sett med komfortable Recaro-stoler i alcantara. Hei, det er da lov å drømme..?

Oppsummering
En Outback kostet over en halv million som ny, uten ekstrautstyr. Den er med andre ord en mer påkostet modell enn sine stallkamerater, noe som gjorde den mer tungsolgt her til lands. Subaru har alltid appellert til det trygge familiemennesket med litt over middels behov for framkommelighet, og Outback traff de som igjen hadde litt over middels inntekt.

Foto: Autofil Vis mer

På grunn av sitt trygge og respektable rykte, sliter Subaru ofte med et traust og gubbete image, til tross for visse modellers legendestatus i motorsportkretser. Outback er likevel en annerledes bil som lukter testosteron lang vei. Men det er som tidligere nevnt familiemannen/kvinnen som velger Outback, også som bruktbil.

Foto: Autofil
Foto: Autofil
Foto: Autofil
Foto: Autofil
Foto: Autofil
Foto: Autofil
Foto: Autofil
Foto: Autofil
Foto: Autofil
Foto: Autofil
Foto: Autofil
Foto: Autofil
Foto: Autofil

Testresultat

Subaru Outback (2005)

Skuddsikker kvalitet

Slapp i frasparket, litt vel tørst