HJEMMELAGD: Flere har forsøkt seg på hjemmelagde bokser for å få ned farten der de bor. Foto: Vegvesenet
HJEMMELAGD: Flere har forsøkt seg på hjemmelagde bokser for å få ned farten der de bor. Foto: VegvesenetVis mer

Kreativ fartskontroll

Strikket sin egen fotoboks

En beboer langs en trafikkert vei strikket sin egen fotoboks og satte den opp for å få bilistene til å dempe farten. En annen snekret noe som liknet ei fuglekasse.

Dette er bare to av de gode historiene til fotoboksen som fyller 30 år i år.

De første fotoboksene dukket opp langs norske veier i 1988. Bare siden 2005 har de «tatt» 1,5 millioner bilister for fortkjøring og delt ut bøter for 3,7 milliarder kroner. I dag finnes det 257 såkalt punkt-ATK (Automatisk trafikkontroll) fotobokser og 26 strekning-ATK, der farten måles over en strekning på fra to til 20 kilometer.

Kraftig reduksjon

Resultatet er ikke bare en betydelig inntekt til statskassa, men også en stor nedgang i antall ulykker og drepte på de aktuelle strekningene. En undersøkelse som Transport økonomisk institutt (TØI) gjorde i 2014 på 14 strekninger før og etter at fotobokser ble plassert ut, viser en reduksjon i antall drepte og hardt skadde på opptil 50 prosent.

Den største nedgangen skjedde med streknings-ATK, som hadde 38 ulykker med 16 drepte før boksene ble satt opp på de aktuelle strekningene og 22 ulykker med tre drepte etter.

BARE FART: At fotoboksene bare bøtelegger for fart kan denne føreren, som kjører for fort, snakker i telefon og drikker av en flaske uten hender på rattet, være glad for Foto: Vegvesenet
BARE FART: At fotoboksene bare bøtelegger for fart kan denne føreren, som kjører for fort, snakker i telefon og drikker av en flaske uten hender på rattet, være glad for Foto: Vegvesenet Vis mer

Sagd ned og sprengt

– Det var mye rabalder da vi begynte å plassere ut fotobokser langs veiene, minnes Arve Nyborg, som sammen med Per Engeseth hadde ansvaret for å utvikle fotoboksene for Norge.

– Mange protesterte og mente at de slett ikke hadde kjørt for fort. Vi hadde nok nærmere 70 rettssaker i året fra bilister som mente at de var feilmålt, men de fleste av disse endte opp med å måtte betale saksomkostninger i tillegg til boten. Ingen har så langt klart å dokumentere målefeil, sier Nyborg, som også husker at folk gikk til fysisk angrep på boksene:

– I begynnelsen, da det var vanlig kamera med film i boksene, ble de sagd ned, sprengt og skutt på. Jeg husker en i Evje som sagde ned en fotoboks, slepte den etter bilen og dumpet den i ei elv. Vegvesenet leide dykkere som fant igjen boksen og siden filmen i fotoapparatet var like fin, ble det nok bot for både det ene og andre på vedkommende.

– Etter at vi startet med digitalisering av bildene i 2001 er det liten vits i år angripe boksene. Bildene blir umiddelbart overført til en server hos politiet, sier Nyborg.

FØRSTE: Dette monsteret av en fotoboks ble satt opp på E18 ved Horten i 1988. Foto: Vegvesenet
FØRSTE: Dette monsteret av en fotoboks ble satt opp på E18 ved Horten i 1988. Foto: Vegvesenet Vis mer

Fem på topp

Av de mer enn 300 fotoboksene på norske veier, er dette de fem som tok inn mest penger til statskassa i 2017:

  • E18 Hovet/Brattås, Porsgrunn kr 14,4 mill
  • RV 159 Rælingstunellen kr 13,6 mill
  • E39 Mannsfjelltunellen kr 7,5 mill
  • E18 Svartskog, Oppegård kr 7,4 mill
  • RV4 Åneby, Nittedal kr 7,3 mill