SLITASJE: Både slitasje av dekk, asfalt og veimaling anslås å være kilder til mikroplast. Foto: NTB Scanpix
SLITASJE: Både slitasje av dekk, asfalt og veimaling anslås å være kilder til mikroplast. Foto: NTB ScanpixVis mer

Kilder til mikroplast

Slitasje av bildekk kan være hovedkilden til mikroplast

Nå skal det forskes på om plast fra bildekk, asfalt og veimaling faktisk er et så stort problem som det man anslår.

Mikroplast er et ord som har dukket opp stadig oftere de siste årene, og det med god grunn:

Plastbiter på mindre enn fem millimeter som stammer fra oss forbrukere og forskjellig industri, regnes som mikroplast, og denne plasten havner til slutt i havet.

Det du kanskje ikke visste eller regnet med, er at også her kan bilen og bilkjøringen bidra stort til problemet.

Bildekk kan være hovedproblemet

Da Miljødirektoratet for et par år siden ga konsulentselskapet Mepex i oppdrag å finne ut av hva som er hovedkildene for mikroplast fra Norge, viste deres beregninger at slitasje fra bildekk kan være hovedproblemet.

De mente at hele 4.500 tonn mikroplast kan komme fra slitasje av bildekk, og dermed utgjøre nær halvparten av de totale utslippene.

Mange vil nok stusse på at bildekk som er laget av gummi kan slites ned til mikroplast - men det har en naturlig forklaring: Bildekk er i stor grad laget av såkalt syntetisk gummi, som blant annet består av plast.

I tillegg består også asfalt og veimaling blant annet av plast.

- Av bildekkene består 40-60 prosent av plast, mens cirka 5 prosent av veimalingen og 1-5 prosent av asfalten er plast, forteller David Pettersen Eidsvoll i Norsk institutt for vannforskning (NIVA).

Gjennom forskingsprosjektet microTyre er de i ferd med å utvikle en metode for å detektere mikroplast-bidraget fra veistøvet, altså både fra bildekk, asfalt og veimaling.

- Metoden kan brukes til å lage empiriske tall, i motsetning til estimater, sier Pettersen Eidsvoll, som er prosjektleder for microTyre.

Tallene fra Mepex er nemlig nettopp estimerte tall, altså noe man anslår. Gjennom forskningsprosjektet ønsker NIVA derimot å fastslå i hvor stor grad bildekkene faktisk bidrar til problemet med mikroplast.

Slik skal de undersøke mikroplastmengden fra bildekk

- Vi ønsker å tette ett kunnskapshull mellom estimater og empiri. I Mepex-rapporten estimerte de slitasje fra bildekk og veimarkering til å være den største bidragsyteren, på over 60 prosent. Dette er teoretiske estimater, og teori og virkelighet er ikke det samme, sier prosjektleder David Pettersen Eidsvoll.

For å finne ut hvor mye biltrafikken faktisk bidrar som kilde til problemet med mikroplast, skal NIVA bruke sedimentprøver fra følgende tre steder.

- Vi ser på prøver fra to sedimentasjonsbassenger, ett tilknyttet E18 og ett til E6, i tillegg til prøver fra Karmøytunnellen. Sedimentasjonsbassengenes hensikt er å forsinke avrenningen av veier til havet ved at vannet bremses opp slik at partikler kan falle til bunns, altså sedimentere, i flere kammer og bassenger. Til slutt går vannet tilbake til en bekk, som ender i Oslofjorden. Sedimentene som ligger igjen i bassengene bør inneholde veistøvet og plasten vi leter etter, forteller Pettersen Eidsvoll.

En av flere utfordringer

Gjennom microTyre er målet å utvikle en effektiv metode for å skille partiklene fra de forskjellige kildene fra hverandre, og deretter finne ut av hvordan disse kildene bidrar til mikroplast i havet.

Selv om Pettersen Eidsvoll ikke tror folk flest er klar over at de bidrar med mikroplast gjennom bilkjøring, syns han det er unyanserte å isolert sett koble bilkjøring til marin forsøpling.

- Om du gjør studier av et annet ledd i din eller min hverdag, så vil du finne at vi bidrar både til marin forsøpling og mange andre miljøproblemer, bare ved å leve «normalt», sier Pettersen Eidsvoll.

Hva med klesvasken?

I en rapport fra IUCN fra 2017 som ser nærmere på kildene til mikroplast i havet i et globalt perspektiv. Også her trekker de frem bildekk som en vesentlig kilde til mikroplast i havet, men langt større er bidraget fra syntetiske klær.

Seniorrådgiver Hannah Hildonen i Miljødirektoratet sier at selv om de mener slitasje av bildekk er den største enkeltkilden til mikroplast i Norge, tenker hun at det er helt naturlig at størrelsesfordelingen mellom de ulike kildene er ulike for hvert enkelt land og globalt.

- Dette vil blant annet avhenge av hvorvidt avløpsvannet renses eller ikke. I Norge blir avløpsvannet renset slik at det er beregnet at kun 10 prosent av mikroplasten fra tekstiler når havet, forteller Hilldonen.

David Pettersen Eidsvoll legger til at det ikke isolert sett er bilkjøringen, handleposen eller plastemballasjen rundt agurken som er utfordringen, men helheten, altså våre normale hverdagsliv. Og der kan man selvsagt bidra.

- Jeg oppfordrer den enkelte til å se etter og finne løsninger i sin egen hverdag. Vi kan ikke vente på at andre gjør det for oss, legger han til.