Slik virker bilens klimaanlegg

Det er varmt, du skrur på klimaanlegget og mer behagelig luft strømmer inn i bilens kupe. Men hva skjer egentlig når du skrur på bryteren på dashbordet?

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Slik virker bilens klimaanlegg

Tilbake til artikkel: Hold hodet
kaldt med klimaanlegg
Klimaanlegget har to oppgaver:
  • å gjøre luften tørrere

  • å avkjøle luften, i følge temperaturinnstillingen du velger
  • En kompressor sirkulerer kjølevæske rundt i anlegget. Kompressoren består, enkelt sett, av en fordamper, et kondensrør og en dampventil. Klimaanleggets kompressor har også en elektromagnetisk clutch som aktiverer eller deaktiverer hele prosessen, samt andre deler vi ikke går inn på her.

    Prosessen – i all enkelhet

    Kompressoren i bilen virker på omtrent samme måte som den i kjøleskapet hjemme; den forflytter væske rundt omkring i et rør. I biler drives kompressoren av vifteremmen.

    Kompressoren forflytter kjølevæsken rundt og rundt i klimaanleggets rør, fra fordamper til kondensrør til dampventil og tilbake til fordamperen, osv.

    Kompressoren forflytter kjølevæsken fra fordamperen (fordamperens funksjon blir forklart senere) og komprimerer væsken i forhold til fart og lufttemperatur. Her økes temperaturen på den komprimerte kjølevæsken til kokepunktet slik at den blir varmere enn luften rundt. Så presser kompressoren væsken inn i kondensrøret.

    Kondensrøret går frem og tilbake gjennom flere kjølefinner, og ligger foran bilens radiator slik at den utnytter luftstrømmen fra viften og bilens fart.

    Kjølevæsken, som nå holder så høyt trykk og temperatur at den har tatt form som damp, flyter inn i kondensrøret og varmer opp dette. Dette gjør røret varmere enn luften som presses gjennom røret. Det oppvarmede kondensrøret avgir varmen til luften og omformer kjølevæsken til kald væske inne i dampventilen.

    Dampventilen åpnes når kompressoren starter, og kjølevæsken strømmer inn gjennom et filter i høytrykksinngangen til ventilen. Dampventilen sørger for at riktig mengde kjølevæske blir sendt videre inn i fordamperen, samt senker trykket som kjølevæsken holder. Denne reguleringsprosessen pågår kontinuerlig.

    Så er altså kjølevæsken tilbake i fordamperen, som (i likhet med kondensrøret) er et rør som går frem og tilbake gjennom flere kjøleribber. Det ligger rett foran viften som trekker den varme, fuktige luften ut av bilens kupe. Dets funksjon er – som navnet tilsier – å fordampe fuktigheten i luften som går gjennom røret.

    Kjølevæsken holder væskeform når den går inn i fordamperen. En vifte blåser varm luft over fordamperen og kjølevæsken begynner å koke. Derved absorberer væsken varmen fra den varme luften, med det resultat at luften ikke lengre er varm. Den samme viften som blåser den varme luften (som nå har blitt avkjølt) over fordamperen, blåser den nå avkjølte, tørre luften inn til deg i kupeen.

    Fordamperens coil har også en termostat som sørger for at coilens temperatur ikke går under frysepunktet. Dette forsikrer at fuktigheten som skal dryppe av coilen ikke fryser og opprettholder anleggets effektivitet.

    Automatisk eller manuelt?

    Et manuelt klimaanlegg innebærer at klimaanleggets kompressor slås av og på med en bryter på dashbordet, og du regulerer selv temperaturen. Luftfuktigheten er fastsatt, og kan ikke endres av sjåføren. Det er sjåføren selv som bestemmer viftehastigheten.

    I et automatisk klimaanlegg overvåkes hele tiden temperatur og luftfuktighet, slik at du bare forhåndsinnstiller en temperatur, så reguleres temperatur, viftehastighet og luftfuktighet av anleggets elektroniske automatikk. Et automatisk klimaanlegg kan alltid overstyres manuelt.

    Vifteregulering

    På noen modeller ligger det en ekstra elektrisk vifte foran kondensrøret, som kan gi en øket strøm av luft – når været er ekstra varmt eller bilen går lenge på tomgang. Denne viften skrus som regel av og på automatisk, har du satt fra deg bilen på en varm dag hører du ofte at viften begynner å gå av seg selv.

    Ikke alle væsker er farlige

    Ofte ser du at det drypper vann av bilens klimaanlegg og ned på bakken under bilen. Så lenge denne væsken er uten farge og lukt, er det ikke noe å uroe seg over; det er bare kondensen fra fuktigheten som klimaanlegget har ”trukket ut” av den tidligere varme luften.

    Men noen væsker er farlige!

    Merk deg at kjølevæsken som brukes i klimaanlegg kan være farlig hvis du får den på eller i deg. Den fryser det den kommer i kontakt med (pass på å ikke få den i øynene, for eksempel). Den er tyngre enn luft, og kan derfor virke kvelende, og den utvikler giftig gass hvis den kommer i kontakt med åpen ild.

    Mindre effekt, mer bensin

    Klimaanlegget driver ikke seg selv, men er avhengig av effekt fra motoren. På ekstra varme eller kalde dager kreves ekstra effekt, og et klimaanlegg kan stjele så mye som 10 – 15 prosent av motoreffekten. Synes du bilen din begynner å gå tregere enn normalt, forsøk å slå av klimaanlegget.

    Siden anlegget stjeler effekt, stjeler det også drivstoff, inntil 10 – 15 prosent mer enn om du skulle kjøre uten klimaanlegg.

    Det blir stadig mer vanlig på nye biler at klimaanleggets kompressor er en elektrisk motor isteden for direktedrevet via bilens vifte- eller generatorrem. På disse bilene er ikke effekttapet like stort og like merkbart, siden kompressoren stort sett bare bruker tilgjengelig strøm fra generatoren i stedet for å belaste bilens veivaksel (via vifteremmen) direkte.

    På slike biler medfører bruk av klimaanlegg et effekttap og merforbruk av drivstoff på 0 – 4 prosent.

    I artikkelen Enorme prisforskjeller: Hold hodet kaldt med klimaanlegg får du vite mer om klimaanlegg.