FRUSTRERT: En kø kan gjøre noen og enhver arg bak rattet. Spesielt når du oppfatter at noen sniker. Men kanskje er det du som har gjort feil ved å legge deg inn for tidlig? Det beste er å kjøre helt fram i begge felt, viser forsøk. Foto: SCANPIX
FRUSTRERT: En kø kan gjøre noen og enhver arg bak rattet. Spesielt når du oppfatter at noen sniker. Men kanskje er det du som har gjort feil ved å legge deg inn for tidlig? Det beste er å kjøre helt fram i begge felt, viser forsøk. Foto: SCANPIXVis mer

40 prosent mer effektivt om alle kan fletteregelen:

Slik kjører du RIKTIG i kø

To felter skal bli til ett. Men det er ikke alltid like lett. Og der er få ting som skaper mer sinne og frustrasjon i en kø.

Så hvordan skal du oppføre deg – og hva er mest effektivt? Vi forsøker å gi deg svaret.

Med veiarbeid og asfaltering følger det gjerne skilt med innsnevring. Og nå i sommer har debatten rast etter at Torbjørn Sølsnæs skrev et leserinnlegg i Dagbladet:

«Det virker som om norske bilister har et lettere panisk forhold til fletting.», skriver han og fortsetter:

«En harmfull samflettingsmoralisme inntreffer hos den som har gjort et dårlig valg og slengt seg over i køfeltet, i stedet for å suse av gårde i rolig tempo i det opprinnelige feltet, for så å bidra til samfletting der det skal skje – der veien går fra to til ett felt. Denne harmen rettes mot alle dem som lar vente med å flette inntil de når flettingsfeltet.»

Sølsnes har selv opplevd en dirrende harme blant norske bilister: Blinking med fjernlyset, hytting med neven, eller – dersom vinduet er åpent: Brøling.

«Harmen rettes mot alle dem som lar vente med å flette» Torbjørn Sølsnes

Også regelrett sabotasje: «Ofte prøver pariserne å blokkere muligheten for den bilen som er lengst fremme i flettingen, som den har vikeplikt for. Dette gjennom å kjøre raskere enn den bilen som ligger til venstre. Dette virker tilsynelatende inspirerende for bilen bak også, som gasser på for å tette luka. Og noen velger til og med varianten hvor de legger seg midt mellom de to feltene, bare for å holde trafikken bak seg.», skriver han.

Leserinnlegget er blitt delt på sosiale medier og mange har kastet seg på i debattfeltet – med mange forskjellige meninger.

Så hva er egentlig riktig:

Det mest effektive er at trafikantene bruker begge parallelle felt, følger på og fletter sammen ved et klart definert punkt.

Det sier Arvid Aakre, leder ved Trafikkteknisk senter (TTS) ved NTNU i Trondheim.

Denne videoen viser at køen kan reduseres med hele 40 prosent om alle følger den samme regelen, ifølge Alberta Motor Association:

DEMO-VIDEO: Her ser du hvor effektivt det kan gjøres, og hvor mye raskere køen kan gå. Video: Alberte motor Association/YoutubeVis mer Vis mer Vis mer

Dette bekreftes av Aakre:

– Vi har gjort noen forsøk på bane hvor vi har sett på fletting for å finne den mest optimale løsningen. Da har vi sett at trafikkavviklingen er bedret med rundt 40 prosent. Men: Det forutsetter at alle er «med» og at det er to parallelle strømmer i noenlunde samme hastighet.

Loven

Det er i hovedsak to lover som regulerer trafikk på norske veier: Veitrafikkloven og Forskrift om kjørende og gående (Trafikkreglene)

I trafikkreglene § 8 står det følgende om kjørefeltskifte:

TRAFIKKEKSPERT: Arvid Aakre, leder ved Trafikkteknisk senter (TTS) ved NTNU i Trondheim. Vis mer

1. Kjørende som vil skifte kjørefelt, har vikeplikt for kjørende som befinner seg i det felt det skal kjøres inn i eller som først må krysses.

Tilsvarende gjelder den som vil kjøre ut fra veikant eller på annen måte endre kjøretøyets plass i sideretning.

Bestemmelsen i første ledd gjelder ikke når antallet vanlige kjørefelt i samme retning reduseres. Farten skal gjensidig tilpasses slik at de kjørende vekselvis kan fortsette uten unødig hinder eller forstyrrelse.

Regelen om sammenfletting ble innført i 1986 og er en gjensidig plikt kjørende i visse tilfeller har til å tilpasse farten i forhold til hverandre slik at de vekselvis kan fortsette kjøringen uten unødig hinder eller forstyrrelse («glidelåsregelen»).

Fletting er aktuelt for eksempel når antallet kjørefelt i samme retning reduseres og ved innkjøring på motorvei og er markert med skilt «Sammenfletting» eller «Felt for fartsøkning». Fletteregelen innebærer at ingen av de kjørende har fortrinnsrett, men at begge parter skal vike for hverandre, dvs. gjensidig tilpasse seg hverandre.

Du må dele skyld

Finansklagenemnda har tidligere behandlet en klage etter at to bilister måtte dele skylda.

To biler kolliderte da to filer ble til én. Den ene bilisten gasset på for å komme foran, den andre bremset ned, men det var for lite for seint, og de krasjet.

Bilisten som lå i feltet hvor den andre skulle kjøre inn, mente han andre måtte ta hele ansvaret. Men nemnda er ikke enig, og gir forsikringsselskapet rett i å avkorte dekningen med 50 prosent for begge parter. For når det flettes, har vi alle et ansvar.

«Begge bilene hadde i dette tilfellet plikt til å ta hensyn, og klager hadde derfor plikt til å slippe motparten inn når han så at han akselererte», skriver nemnda.

– Tydelig ansvar

– Fletting er en kjempegod regel fordi den setter tydelig ansvar på begge førerne. Men ofte er det veldig situasjonsavhengig, sier trafikkekspert Arvid Aakre.

– Ved et generelt feltskifte har man vikeplikt. Altså: Man setter på blinklyset og smetter inn når det er fri bane. Det samme med aksellerajonsfelt. Da har kjørende i høyre felt og akselerasjonsfeltet gjensidig vikeplikt. Her ser vi at de aller fleste hjelper hverandre inn ved å tilpasse farten. De vanskelige situasjonene oppstår gjerne ved veiarbeid. For eksempel når to kjørefelt skal bli til ett.

Da er det gjerne skiltet fletting om 700 meter, og man legger seg pent inn i høyrefelt i en allerede lang kø.

TIDTRØYTE: Tunnelarbeider har skapt mange endeløse køer den siste tiden. Foto: SCANPIX Vis mer

Så oppstår situasjonene som får det til å koke hos Ola og Kari Bilist. Noen smetter forbi i venstre felt, mens de som ligger pent ute til høyre blir mer og mer frustrerte over «snikerne». Men er det egentlig sånn?

– Ofte er det opplagt at noen legger seg ut igjen for å kjøre forbi andre. Men problemet er like gjerne at noen kanskje har flettet inn for tidlig, sier Aakre, som kommer med en oppfordring:

– Utnytt begge feltene. Forsøk å få til like jevn strøm med tilnærmet lik hastighet helt fram. Og så kan bilene smette inn etter glidelåsprinsippet.

– Men det er åpenbart at mange misforstår?

– Ja, folk er nok litt redde for at de ikke skal kunne flette inn og velger derfor å legge seg inn tidlig. Samtidig blir de som velger å ligge i venstre felt, sett på som juksere.

– Så hva må til? Enda bedre skilting?

– Vi bør kanskje definere selve flettepunktet enda klarere. F.eks. med et skilt som lyder «Her fletter vi.» Samtidig må vi legge mer vekt på dette under føreropplæringen, sier Aakre, som avslutter med en henstilling:

– Spill på lag og ikke vær egoistisk. Vær effektiv – og ikke nøl!