Norske forskere advarer:

- Selvkjørende biler
kan gi kaos i byene

For tre-fire år siden sa flere store bilprodusenter at selvkjørende biler ville være på veien i 2020. Nå tror flere at de først kommer «etter 2030». Samtidig advarer norske forskere mot kaos i byene.

IKKE FØR I 2030: - Helt selvkjørende biler kommer ikke på veien før i 2030, sier sjefen for Continentals prosjekt for selvkjørende biler. Foto: Volvo
IKKE FØR I 2030: - Helt selvkjørende biler kommer ikke på veien før i 2030, sier sjefen for Continentals prosjekt for selvkjørende biler. Foto: VolvoVis mer

Det er ikke lenger så mange som tror at selvkjørende biler vil være klare neste år – altså om fem måneder.

Volvo, som var blant de tøffeste i klassen med plan om 100 familier i selvkjørende biler i Gøteborg allerede i år, har redusert dette til «delvis selvkjørende biler».

Sjefen for Continentals selvkjørende prosjekt, tror ikke vi får se helt selvkjørende biler, som takler alle situasjoner i trafikken, før etter 2030. Deutsche Bank, som finansierer mange av prosjekter, sier i en ny rapport at «selvkjørende biler ikke blir vanlig i trafikken før i 2040».

Kan bryte sammen

En ny rapport fra Transportøkonomisk institutt (TØI) slår fast at dersom bruken av selvkjørende kjøretøyer i byområdene ikke reguleres, kan det skape så store køer og kaos at hele trafikksystemet kan komme til å bryte sammen.

Reguleringer vil være nødvendig for å sikre framkommeligheten og utvikle byene i en miljøvennlig retning, sier rapporten.

KAN GI KAOS: Dersom politikerne ikke tar styring og lager et klart regelverk, kan selvkjørende biler komme til å skape kaos, konkluderer rapporten fra Transportøkonomisk institutt. Foto: Volvo
KAN GI KAOS: Dersom politikerne ikke tar styring og lager et klart regelverk, kan selvkjørende biler komme til å skape kaos, konkluderer rapporten fra Transportøkonomisk institutt. Foto: Volvo Vis mer

Politisk utforming

«Forventningene er at automatiserte kjøretøyer vil gi bedre individuell mobilitet og trafikksikkerhet og redusere transportens miljøbyrder. Samtidig forventes betydelig mer kjøring og lengre distanser som vil kunne gi mer trengsel, byspredning, redusert kollektivtransport og mindre aktiv mobilitet. Samfunnsmessige konsekvenser av automatiserte kjøretøy vil avhenge av eierstrukturen, av bruksmønsteret og hvilken politikk som føres for å begrense eller legge til rette for private, delte eller kollektive ordninger, skriver forfatterne av rapporten Vibeke Nenseth, Alice Ciccone og Niels Buus Kristensen.

De peker på at dette ikke avgjøres av teknologien, men at det kreves en aktiv, politisk utforming for å utnytte mulighetene og takle utfordringene.

Små busser først

«Private selvkjørende biler egner seg i spredtbygde strøk, mens selvkjørende busser og baner egner seg for kollektivtransportens hovedlinjer. Spørsmålet er hvor og for hvem samkjøring med små selvkjørende minibusser i kollektivselskapenes regi vil egne seg best. I Norge er det disse kjøretøyene og ordningene vi kjenner best og som antakelig vil bli videreutviklet først», hevdes det i rapporten, som framhever at slike minibusser allerede har vært prøvd av Ruter, Kolombus og Brakar flere steder, blant annet i Oslo- og Stavanger-området.

Når selvkjørende biler kan prege bybildet, har ikke forfatterne noe entydig svar på. De peker på at det er store forskjeller i rapportene som er laget om dette. Noen studier forventer selvkjørende biler på motorveier tidlig på 2020-tallet, mens andre antyder at bare opp mot 60 prosent av bilflåten vil være helt førerløs i 2060.

SMÅ BUSSER FØRST: Forskerne ved Transportøkonomisk institutt tror at små busser som dette vil bli de første kjøretøyene som klarer seg helt selv. Foto: Ruter
SMÅ BUSSER FØRST: Forskerne ved Transportøkonomisk institutt tror at små busser som dette vil bli de første kjøretøyene som klarer seg helt selv. Foto: Ruter Vis mer

- Ikke før i 2030

- Det første helt selvkjørende kjøretøyet, som er i stand til å takle alle situasjoner på offentlige veier og gater og erstatte privatbilene, vil sannsynligvis ikke komme før etter 2030.

Det sa sjefen for Continentals prosjekt for selvkjørende biler, Andree Hohm, under Continentals teknologi-konferanse i Hannover tidligere i sommer. Continental leverer selvkjørende teknologi til mange av bilprodusentene.

Hohm pekte på at det allerede finnes små busser som kan kjøre selv på spesielt tilrettelagte veier og i lav hastighet, men at en bil som skal takle vanlig trafikk er noe helt annet. Han tror slike biler først vil komme i byene, og ikke på motorveier som tidligere antatt.

Litt skremmende

- Bytrafikken er mer komplisert, men har den fordelen at alt skjer i lavere hastighet. Det gir flere muligheter til å korrigere, dersom systemet svikter eller kjøretøyet får feil informasjon fra sensorer. Vi i Continental tror at selvkjørende biler vil ha en stor del av mobiliteten i framtiden, selv om det vil ta lenger tid enn vi trodde, sier Homh.

Han peker på at utfordringene ikke bare gjelder teknologi og regelverk, men også aksept hos kundene. Undersøkelser viser nemlig at stadig flere mennesker er skeptiske til å sette seg inn en et kjøretøy som ikke har en sjåfør.

Men selv om tidsplanen for helt selvkjørende biler er forskjøvet, har denne utviklingen medført mye nytt og viktig utstyr i bilene allerede: Automatisk nødbrems for andre biler, syklister, fotgjengere og større dyr, fartsholder som passer avstanden til bilen foran (i noen biler justerer den seg automatisk etter fartsgrensen), filholder som sørger for at bilen holder plassen sin midt i kjørebanen – og så videre.