R1100S er den sportsligste BMWen siden R90S herjet racerbanene på midten av 70-tallet. BMW oppgir maks nedleggsvinkel til 50 grader.<A HREF="http://www.dinside.no/dh_bilde/3163.jpg">Klikk her for større bilde</A>
R1100S er den sportsligste BMWen siden R90S herjet racerbanene på midten av 70-tallet. BMW oppgir maks nedleggsvinkel til 50 grader.Klikk her for større bildeVis mer

R1100S:Sportslig 99-nyhet fra BMW

Det er fristende å ta i bruk en variant av «big bang» teorien for å forklare utviklingen på mc-fronten. For få år siden opererte vi med en håndfull selvforklarende mc-kategorier; sportssykler, tursykler, choppere etc, og de fleste sykler lot seg enkelt kategorisere. Men mc-utviklingen går, som universet, rasende fort i alle retninger for tiden.

Et resultat er at det stadig åpnes plass til nye kategorier, og produsentene stormer til for å fylle nisjene i nærmest trinnløse overganger. For eksempel havner BMW R1100S, Ducati 900SS og flere andre i det merkelige grenselandet mellom sport og sporttouring.

BMW selv kaller R1100S for både en sportssykkel og sportstourer i samme setning. På den ene siden for å markere at det er den sportsligste sykkelen de noensinne har laget, ihvertfall med boksermotor. Samtidig må de avklare at den ikke helt kan måle seg mot det kvasseste matriellet fra Japan og Italia.

Sportslig sportstourer

Eksospottene som stikker ut under hekken er klart Ducati 916-inspirert, og det åpner for direkte innsyn til den lekre fem-eikers bakfelgen.Klikk her for større bilde
Eksospottene som stikker ut under hekken er klart Ducati 916-inspirert, og det åpner for direkte innsyn til den lekre fem-eikers bakfelgen.Klikk her for større bilde Vis mer


BMW har jo allerede en sportstourer i sin serie med de «nye» fireventilerte bokser-motorene, nemlig den ganske turorienterte sportstoureren R1100RS. RS-modellen dukket opp til 93-sesongen, som første modell med denne motorgenerasjonen, og skal selges parallellt med nye R1100S.
R1100S bruker samme motor som RS, men effekten er øket fra 90 til 98 hester.

Øvre turtallsgrense er hevet fra 7.900 til 8400 omdreininger, og S-modellen har fått sekstrinns girkasse. I følge BMW står det nye eksosanlegget, med to høytsittende potter med utløp i hekken à la Ducati 916, for omtrent 70 prosent av effektøkningen. Anlegget huser også en treveis katalysator. Sylindertoppene er også nye, med tre markante, små finner som varemerke, og er stemplet Magnesium. Topplokk-boltene er av magnesium må vite...

Kjøremaskin for hvermansen?

Men kanskje viktigere enn øket effekt, er både bedrete kjøreegenskaper og 10 kilo lavere vekt. Reduksjonen skyldes minimalisering på en rekke viktige komponenter, som hjul og det patenterte Telelever forhjulsopphenget (ett kilo). På motorsykler får selv små reduksjoner i uavfjæret masse positiv innvirkning på kjøreegenskapene.

Bakhjulet er dessuten redusert til 17-tommers diameter, som åpner langt større utvalg i sportslig gummi. For å få et stivere og mer stabilt chassis er rammen helt ny og betraktelig forsterket, spesielt bakre del som nå også fungerer som oppheng for den enarmede baksvingen.

Estimert tørrvekt på 208 kilo er nærmere 40 kilo mer enn de sportsligste syklene på markedet, og 1480 mm akselavstand er heller ikke et sportslig mål. Til gjengjeld øker stabiliteten, og som alle tosylindrede motorer leverer boksermotoren varene fra bunn av turtallsregisteret. Det borger for en underholdende kjøremaskin som de fleste vil ha lettere for utnytte enn de heftigste plast-rakettene fra Japan. Sittestillingen synes å være sportslig fremoverlent med skarp knevinkel, og i sportslighetens navn har BMW forsaket ett av sine varemerker; justerbar sittehøyde.

Janusansikt - stygg foran, lekker bak

BMWs mc-designavdeling har definitivt skapt sin egen skole, og man går ikke uberørt forbi et av deres arbeider. Ta f.eks. fronten til R1100S, som med sine gapende luftinntak og asymmetriske lykter (nærlyset er en ellipsoid lampe med H7 pære) får meg til å tenke på en skjelende cyclops som har solgt smør og spilt vekk pengene på enarmet banditt.

Bakre halvdel er derimot aldeles nydelig, med de Ducati-inspirerte pottene frekt stukket oppunder hekken, og som dermed åpner for direkte innsyn til den lekre bakfelgen. (Det siste er et styling-element BMW utrolig nok har klart å skjule med stygge eksospotter siden den enarmede baksvingen ble lansert for 15 år siden!). Med et hendige deksel over passasjersalen kompletteres inntrykket av en seriøs og sportslig egosykkel.

BMW har ikke røpet pris enda, men vi tipper mellom 170-190.000 kroner, avhengig av hvordan de vurderer konkurrentene. Til sammenlikning koster RS-modellen 184.900 kroner i år. Tidlig lansering av S-modellen kan også tyde på at BMW vil ha den klar for levering i høst, antagelig tidsnok til at du kan klare å kjøre den inn før vinteren kommer.